En irriterende omhyggelig streben.

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Robyn Ayabie » 16 Nov 2009 20:20


HERREGUD, DETTE GÅR IKKE BRA.
Jeg ble inspirert av Twiggz og 'Rollespillerne', og fikk ekstrem skrivekløe, og en såpenovelle er alltid greit lesestoff eller hva? Jeg er svoren fanatiker, og skriver helt likt som alle andre, vel å merke, og du kommer ikke til å huske historien, det må jeg bare påpeke. Uansett, jeg har skrevet opp handlingsforløp og pilot episode i omtrent en time nå, så dette er ikke videre gjennomtenkt, men tenker jeg mer gjennom det, kommer jeg aldri til å legge det ut. nei, jeg liker ikke konstruktiv kritikk, jeg liker ikke kritikk, og jeg liker ikke ros, på noen måte. faktisk.
I hvert fall, her er pilot-episoden til (novelle-såpe uten navn så langt) og jeg må vedgå at den forsåvidt suger, men jeg SKRIVER for første gang siden jeg begynte på videregående, og det er bra. In a way. Og jeg er generelt dårligere på å skrive begynnelser enn noe annet, men det er menneskelig.
(Vennligst påpek skrivefeil og åpenbare feil jeg må rette på, jeg har enkelt nok ikke tid til å gå igjennom den nå.)
SELVSAGT har jeg med kjærlighet, hva annet skal jeg skrive om, Magi, liksom?


Pilot.

Kysset var langt, lengre enn han vanligvis kysset meg, og mer intenst.
Jeg vet da faen.
Det virket som om han prøvde å slikke på meg munnsår i ganen, men la oss ikke bli for detaljerte om dette, la oss bare si at det var vakkert.
Og de andre merket det temmelig godt også. De sto i en klynge en meter eller så unna oss, og et par av dem klarte faktisk ganske bra å skjule de korte, flyktige blikkene de sendte oss.
For å ta det fra begynnelsen, som man så klirrende fint kan si, så velger jeg å presentere meg selv. Carson, jente, sytten år, andre klasse på videregående, og situasjonen jeg allerede har gitt deg et glimt inn i er en form for fest på stranda. Jeg husker ikke engang hva det var vi feiret, uten tvil en bagatell, på den tiden ville vennegjengen min gjøre hva som helst for en unnskyldning til å feste.
Og til vennegjengen; gutten jeg står og kliner med er Reilly, kjæresten min i omtrent to måneder på den tiden, atten år. Folka som ikke kan ta øynene fra oss er den vanlige gjengen; Sinead, Pepper og Emery, tre jenter, Emery og Sinead går i klassen min, Pepper i klassen over. Ellers har vi guttene; Leon, Aydan, også i klassen min, og Casimir, min av-på-bestevenn gjennom ti år. Han er et år eldre enn meg, og sto nå og mumlet fraværende sammen med Desmond, som for så vidt er hans, og min andre bestevenn. Nok? Det får holde for nå.
Vi hadde et campingbord oppslått, og der sto det bortimot seks uåpnede, ti tomme, og to halvfulle ølflasker, enkelt og greit, vi trengte ikke store utgiftene for å hygge oss en kveld. Selv sto jeg med et kaffekrus i hånden, men Reilly hadde kommet og sveipet meg av føttene mine med århundrets disneykyss så overraskende at jeg selv hadde skvulpet over halvparten utover min egen hånd, men jeg kunne ikke bare rykke unna heller, jeg hadde vært såpass dårlig kjæreste i det siste at jeg følte jeg skyldte ham i det minste ét ordentlig kyss før det gikk som det kom til å gå.
Jeg flyttet på blikket. Reilly hadde lukket øynene, og armene hans lå rundt midjen min. Jeg skottet bort på Casimir igjen. Hvis den idioten bare kunne ta blikket fra meg, og ikke gjøre dette så utrolig pinlig, da hadde alt vært greit. Faen heller, Casimir, finn deg en egen jente å kysse, jeg kommer til å dø hvis du ser meg kysse flere gutter som ikke er deg. Der beveget Reillys hender seg oppunder skjorten min, og over midjen. Jeg tok det som en unnskyldning til å trekke meg unna, han må jo skjønne at han ikke like gjerne kan kle av meg foran alle vennene mine, godt bekjente eller ikke.
Jeg smilte unnskyldende til Reilly, og han smilte skeivt tilbake, og skjøv hendene ned i lommene. Ja, nok nå, selvsagt forsto han, han forsto alltid. Jeg nølte et øyeblikk, og funderte på om jeg skulle kysse ham igjen, jeg orket ikke at han skulle begynne å lure på om jeg var kald for ham, det var det siste han fortjente. Jeg smilte nok en gang, på en måte som om jeg fortsatte smilet jeg allerede smilte, og herregud, jeg må ha sett ut som jokeren, så jeg tok hånden hans, med min ikke-kaffedekte hånd og klemte den. Fint, var det, å ha ham. Jeg flyttet blikket på Casimir igjen, og fikk akkurat med meg at han pliktskyldig snudde hodet demonstrativt vekk. Jeg sukket irritert, svelget sinnet som bølget opp i meg, og hastet bort til Sinead. Kvelden var over, jeg konstaterte det med sammenbitte tenner, og sparket borti en tom ølflaske som sto på bakken. Hun holdt blikket mitt ubehagelig lenge, la en hånd på kinnet mitt, og strøk vekk en sint tåre, med et mildt ansiktsuttrykk. Ok. Kvelden var over.
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Marth Akamatsu » 16 Nov 2009 21:29

JO, dette går bra. Jeg elsker stilen din, og spesielt de tre første setningene. XD Men du må skrive mer, for jeg ble supernysgjerrig på hva som skjer videre. 0:
Brukerens avatar
Marth Akamatsu
Professor
 
Innlegg: 6890
Registrert: 26 Des 2008 00:10


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Twiggy Watcliff » 16 Nov 2009 22:16

*Veldig veldig smigret* Jeg er glad jeg er til inspirasjon, Robz. <3

Til historien din; Den skildrer en situasjon jeg aldri har opplevd og aldri kommer til å oppleve, så jeg kan ikke uttale meg så mye om hvordan jeg hadde følt meg. Jeg syns "Det virket som om han prøvde å slikke på meg munnsår i ganen"-setningen var effings genial og lo som et helvete. Enda en ting jeg kommer til å gå livet gjennom uten å få oppleve, men kanskje like greit. xD
Jeg syns du er flink, jeg. Han som skrev de "tre venner"-bøkene venninna mi hadde dilla på en periode kan gå hjem og ordne til en skikkelig cry-out-session i badekaret med roseblader, kubbelys og MASSE papirlommetørkler. Du tar ungdomssjangeren på alvor så langt. Nå har du ikke skrevet så mye her, men det du har skrevet har på en måte et saklig preg over seg, i motsetning til de gorilla-aktige menneskene i de fleste nåværende ungdomsbøkene jeg vet om, der alt dreier seg om "drikke-pule-spy-og-sloss". JA JEG VET JEG ROSER. Men jeg ser en potensiell og for engangsskyld FENGENDE norsk ungdomsbok. Keep it going.
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Robyn Ayabie » 16 Nov 2009 22:40

*dør av twiggyros.* okay .lol. Jeg har IHVERTFALL IKKE DRUKKET NOK ISKAFFE TIL Å OVERLEVE PÅ EN UKE, neiida. eller jo. Og jeg klarer ikke å få vekk skrivekløen nå når den først har kommet, og hurra, det er fornøyelig, blablabla, JEG HAR SKREVET MER FOR FAEN. og jeg ble ganske rørt av at Twiggz fikk med at jeg faktisk Ikke kun har drikke-pule-spy-sloss som tema, men jeg troor jeg må skuffe deg der, for det kommer sikkert mer av det, jeg elsker litt sånn in the gutter-skriverier, og prøver selv å lykkes inenfor det.
Uansett. Jeg tenkte å tilføye et par ting, og nummer én er at om du synes jeg brukte mye plass på å skildre det korte øyeblikket som tok sted i forrige 'episode', stikk av, det blir ikke bedre, det er enkelt nok fysisk umulig for meg å ikke skrive meg rundt grøten minst et par fire-fem ganger i løpet av en greie. Nummer to har jeg glemt. lol.

Edit: jo, jeg husker nummer to, for lolfaen; merk deg at jeg skriver fra et objektivt synspunkt, det er meningen at hun skal tenke sånn. Vi tenker alle egoistiske tanker av og til, men det kommer ikke fram, de fleste sier liksom ikke «VIL HA SYMPATI NAO» når de vil ha sympati nao, og jeg prøver å formidle det at hun er hundre prosent menneskelig. og, som mennesker flest; Svakt, egoistisk, og full av feil. Thanks for reading.

«AU, FAEN!» Jeg våknet av Sineads forbløffede utrop, og fniste, før jeg smøg meg inntil Emery, for litt varme og noen minutter til med slumring. Emery lo lavt og la armen om meg, imens Sinead rallet ivei med «... Og jeg skalla oppi der minst seks ganger i natt-..»
Location: en campingvogn på en nedtrampet liten gresslette bak kiosken som ikke ligger så langt unna stranda. Bak kiosken var det på den tiden en container, en svær haug bruskasser og paller, tre utlånscampinvogner og på dagtid; kioskeierens bil. Et ypperlig sted for meg, Sinead og Emery å bryte oss inn i den fineste campingvognen for å overnatte, med andre ord, hvis vi ser bort fra det at Sinead, etter mye krangling, fikk krølle seg sammen ytterst i sovesofaen, og dermed skalle opp i en hylle hver gang hun hevet hodet så vidt. Jeg og Emery hadde, for vår del, stor moro av det, vi våknet et par ganger av noen klagerop, men ikke værre enn at Sinead tålte det. Jeg strakk ut armen og sjekket armbåndsuret som dinglet på den slappe armen til Emery. 10.23. Det var forholdsvis tidlig å våkne til at det var søndag, men jeg har vanskelig for å sovne igjen når jeg først har våknet, og jeg ble liggende og trekke fraværende i håret til Emery en liten stund. Hun ynket seg lavt og lo de gangene jeg tok for hardt i, men visste bedre enn å prøve å stoppe meg, jeg har irriterende nok for vane å klå på håret hennes, uten noen bedre grunn enn at det er langt, tykt og blondt.
«Sinead? Skal vi stikke?» Jeg rusket meg selv i håret og satte meg opp, utålmodig allerede. «Jeg tror Reilly stakk av med Pepper i går, og jeg må bare sjekke om de ikke.. knuller eller noe.» Det var en spøk. Hverken Pepper eller Reilly ville gjort noe sånt, men Sinead satte blikket i meg, og så temmelig alvorlig ut.
«Carson, hvordan.. går det egentlig med dere?» Jeg besvarte med et dumt, spørrende blikk, som om jeg ikke skjønte hva hun sa. Av og til kommuniserer man best ved å spille dum, eller i det minste få fram det at du synes den du snakker med uttrykker seg uklart. Det er en hverdagsseier, jeg går aldri glipp av en eneste mulighet til det.
«Du virket så.. tja, jeg vet ikke, ute av deg i går. Mot slutten..?» Vi lot det henge litt i lufta, og hun satte seg opp, trakk beina opp foran seg, og lente hodet på knærne, imens jeg tok meg tid til å tenke litt, og Emery lå stille og holdt blikket på meg.
«Jeg.. vet ikke.» Så dypt, men det var i det minste sannheten. «Han er så.. snill og flott og kjekk og.. på alle måter, men.. jeg føler meg ikke forelska lenger.» Jeg sukket og trakk stressa i en skulderlang hårlokk. Det som var irriterende var at jeg hadde vært stormforelsket helt til for omtrent en uke siden. Men det pleide å gå sånn, kjærester kom og gikk, men så langt var det nesten bare Reilly jeg hadde følt meg forpliktet til å fortsette forholdet med.
«Han.. han er ikke slem med deg eller noe..?» Emery prøvde seg med blir-du-mishandlet-spørsmålene sine igjen. Jeg sukket, noe oppgitt, dette var standard prosedyre.
«Nei, Em, ser du noen arr eller?» Emery var alltid så opptatt av å sjekke vennene sine for arr og blåmerker etter mulige voldelige venner eller foreldre, og vi kunne alle lett se hvorfor, selv om vi ikke snakket om det. Under kragebeinet hadde Em et digert merke, med blandingsfarger av blått, gult og lilla. Jeg prøvde å ikke se på det.
«Men, Carson, du virket så utrolig hodestups-» Begynte Sinead.
Jeg avbrøt henne. «Ja, ja, jeg vet det, men det pleier liksom å.. gå over. Og det har jo.. gjort det også, faen heller.. Jeg vet ikke, jeg vil bare ikke at han skal bli lei seg på grunn av meg.» Jeg beit meg i leppa, lente meg bakover, og kastet blikket mellom dem begge, imens jeg la armene i kors over brystet.
Jeg sa for så vidt sannheten, jeg ville virkelig ikke såre Reilly, han var en gutt av de sjeldne, og jeg var ustyrtelig glad i ham, men det holder liksom ikke å like ham «Som en bror» når du skal ha sex med vedkommende. Dessuten var jeg lei. Jeg velger å ikke se på meg selv som et dårlig menneske, jeg er faktisk eksempelvis eksemplarisk på noen områder, men når det kommer til gutter, så plukker jeg dem av og til med meg kun for å bedrive tiden. Nei, jeg er ikke en av dem som suser på fest hver helg og one-night-stander en tilfeldig fyr, men når jeg ikke er forelska eller har kjæreste, så føles livet umiskjennelig tommere. Det er følelsene jeg trenger, tanken på at den du er forelsket i gjengjelder følelsene dine, - det er en av de mest tilfredsstillende av alle.
«Kan vi bare gå, vær så snill, jeg hater å snakke sånn om ham, jeg må i det minste få snakket Med ham først.» Jeg satte på et sårt ansiktsuttrykk. Ja, gi meg ufortjent sympati, jeg trenger det nå. Jeg følte virkelig for sympatien som straks viste seg i ansiktene deres, men det var ikke fordi jeg følte meg tvunget til å slå opp med Reilly, det var fordi jeg var eiesyk på Casimir. Herregud, som jeg ville ha ham, jeg var så lei av de kryptiske beskjedene han ga meg hver gang vi delte et kyss, og trangen jeg fikk til å vise ham at jeg klarte meg uten ham, se jeg får enda en gutt på kroken. Noe patetisk, så vidt jeg vil oppfatte meg selv, men det får så være. Jeg lot det kverne rundt i hodet imens jeg nikket og «Hmm»-et til alle forsikringene fra Emery og Sinead om at det kom til å gå bra, og at han kom til å ta det fint. Well, It’s time to find out, ikke sant? Snart. Kanskje. Kankjeee...
Sist endret av Robyn Ayabie den 16 Nov 2009 22:57, endret 1 gang
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Isabel Hunter » 16 Nov 2009 22:47

Dude, jeg liker det. Litt sarkastisk jeg-person, og det er digg. <3
Mye bedre enn Bella Swan. Lulz. x)
Anyhoooow. Det jeg skulle si var at det høres ut som en interessant historie, og jeg kunne definitivt tenkt meg å lese mer. :3
likez. <3
Bilde Bilde
Brukerens avatar
Isabel Hunter
Galtvortskolens beste medlem
 
Innlegg: 5648
Registrert: 15 Des 2008 17:46
Bosted: Kingston upon Thames, London, United Kingdom.


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Pedusa Tinkerbell » 16 Nov 2009 22:51

Jeg elsker måten du skriver på!! Den er liksom så hverdagslig, som om du forteller uten å tenke men alikevell har tenkt godt gjennom det! Okei, det hørtes passe dumt ut, men det er vanskelig å forklare!
Meg LikeLike skrivemåten din! Kort og godt^^
Pang! Du døde! Moahaha >:]
Dette er en veldig farlig link.
Brukerens avatar
Pedusa Tinkerbell
Fjærpenn
 
Innlegg: 460
Registrert: 02 Aug 2009 23:57
Bosted: Fantasien min


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Twiggy Watcliff » 16 Nov 2009 23:51

Robyn skrev:JEG HAR SKREVET MER FOR FAEN.


Beklager, på tide å omformulere seg. My bad; Lagt ut så mye her, var det jeg mente. --' Og det er greit at du skriver "in the gutter"-stuffet ditt, fordi du skriver det på en måte som ikke bare handler om... *tourettessyndromanfall* Jævla mongo sexfikserte dritt-ting! ILU, Rob. Og Bella Swan, du kan reise til et visst sted med all selvmedliten din; WE WANT CARSON YAY.
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Eàmané Wesenberg » 17 Nov 2009 00:45

DU SKRIVER BRA selv om jeg ikke kan fordra sjangeren xD

Jeg kjenner meg litt igjen, for jeg har også en greie med at jeg mister følelsene for en fyr, og det suger fordi han er så snill og ikke fortjener det. Du beskriver det bra xD
Bilde

Hello, my name is Kami
Brukerens avatar
Eàmané Wesenberg
Trollmannsjakkmesteren
 
Innlegg: 4982
Registrert: 14 Des 2008 13:44
Bosted: Jamba


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Nelly D. Elanta » 25 Nov 2009 18:56

Jeg synes du skriver veldig, veldig, veldig, veldig, veldig (Skjønner du poenget?) bra..
OG jeg skal definitivt lese videre, dersom jeg likte historien så langt og lurer på hva som skjer med Carson og Reilly og de andre i historien : )
"Yesterday is history, tomorrow is a mystery, today is a gift, and that's why they call it the present."
Tumblr: http://lookingstupid.tumblr.com/
Brukerens avatar
Nelly D. Elanta
Prefekt
 
Innlegg: 185
Registrert: 28 Jun 2009 18:40


Re: En irriterende omhyggelig streben.

Innlegg Robyn Ayabie » 29 Nov 2009 23:48

Jeg skjønner ikke at jeg faktisk skriver videre på denne møkkahistorien, jeg ANER ikke hvordan jeg skal fylle inn tomrommene (du vet, jeg har allerede historien klar, skjelettet er skrevet ned i moleskinen min, det jeg trenger nå, er kjøtt for å fylle inn, giddit?) jalol, jeg aner ikke hva jeg skal skrive, så det blir sikkert masse fillere, fyfaen, jeg håper alle dør, men nå er det ganske umotiverende å skulle skrive dette tullet. Og, Ja, til dere som PMer meg med spørsmål; historien er en jeg har diktet opp, fullt og helt, med noen situasjoner jeg har kopiert eller hentet inspirasjon fra mitt eget personlige liv. lol. Jeg synes forresten at denne 'episoden' er møkk, men nå skriver jeg bare for å skrive, ikke fordi jeg vil.

Pepper og Reilly satt faktisk i senga, begge to lent mot veggen, og med hver sin PS2-konsoll i hendene da jeg, Emery og Sinead ankom rommet hans.
Reilly sendte oss et kort blikk, du vet av typen ’hvem kommer nå da?’. Ja du vet det.
Jeg smilte, Reilly nikket til oss, og jeg satte meg pliktskyldigst i senga og smøg meg inntil ham. Flink kjæreste. Reilly ble, som forventet, distrahert, og kysset meg på kinnet, før han lot hånden med spillkonsollen lande på madrassen, mellom ham og Pepper. Pepper, for sin del, grep sjansen, og kjørte fra den blå bilen som åpenbart var Reilly, imens Emery og Sinead sto ved døra, begge med megetsigende blikk i vår retning, og hendene i lommene. Jeg sukket og tok hånden til Reilly.
«Har dere spilt i hele natt?»
«Nei da. Bare siden i morges. Vi sov vel i natt.» Det lå en gjestemadrass, Pepper-seng på gulvet foran tv-en.
«Hm. Okay. Vi sov bak kiosken-» Han lo. «-Og jeg tenkte bare vi kunne stikke innom på vei hjem.»
«Blir dere ikke?»
«Nei, jeg skal ordne meg. Jeg kan stikke innom senere i dag, jeg vil henge med deg.»
«Du kan ordne deg her.»
«Jeg vil ha rene klær. Og sminke og sånt.»
«Du kan låne klær av meg. Og du er søt uten sminke.»
«Jeg vil dusje.»
«Du kan dusje her.» Han blunket eplekjekt til meg, men jeg orket ikke å spøke med.
«Ikke i dag, Reilly, jeg går nå, okay?» Jeg reiste meg uten å se på ham og skrittet unna senga, imens Pepper kastet spillkonsollen sin i fanget til Reilly, strakte på seg og konstanterte, med et smil, for Emery og Sinead at hun ble med oss. Jeg snudde meg tilbake mot Reilly, og han satt og så på meg. I samme sittestilling som for fire sekunder siden, men bare med hodet litt på skakke. Han skjøv en mørkebrun hårlokk unna ansiktet, og møtte blikket mitt. Jeg sto og så på ham et par sekunder, uten å komme fram til mer enn at øynene hans fortsatte å være mørkeblå uansett hvor mange ganger jeg konstaterte det for meg selv. Han så undrende ut, men likevel uttrykksløs, og med det så vidt merkbare smilet som alltid var der, grunnen til at han var så lett å like. Jeg bremset opp et kort sekund, og så vellet den melankolske nostalgifølelsen over å ha mistet følelsene for denne fabelaktige gutten opp i meg, og jeg skrittet et kort skritt tilbake mot ham og la en hånd på halsen hans, imens jeg smilte, og holdt blikket hans.
«Hei.. Vi møtes senere i dag, okey?»
Han smilte igjen, som vanlig, og trakk den ene munnviken oppover, og avdekket en aldri så lite hoven underleppe, herregud, jeg hadde gitt ham et minne som kom til å vare minst ut dagen.
«Selvsagt. Og så du vet det, du kler sovehår best.» okay, random, han rusket meg i håret før han lente seg bakover og begynte å avslutte spillet. Jeg sukket lettet, og rettet meg opp, før jeg rettet på håret mitt igjen, og smilte fornøyd til Emery, og trasket opp kjellertrappa, med spredt klakking av tre par føtter som fulgte etter meg, imens Reilly ble sittende der nede.
You go to the dentist and they're like «you need your leg amputated»!
Brukerens avatar
Robyn Ayabie
Spøkelse
 
Innlegg: 1994
Registrert: 24 Jun 2009 02:48
Bosted: Nord-trøndelag



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 25 gjester

cron