Vilas ting

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Re: Vilas ting

Innlegg Pedusa Tinkerbell » 23 Mai 2011 12:54

Du har god grunn til å være fornøyd! c:
Den var sånn fascinerende å lese. Skevet på en sånn spennende måte.
Men ja du må skrive mer!
Pang! Du døde! Moahaha >:]
Dette er en veldig farlig link.
Brukerens avatar
Pedusa Tinkerbell
Fjærpenn
 
Innlegg: 460
Registrert: 02 Aug 2009 23:57
Bosted: Fantasien min


Re: Vilas ting

Innlegg Vila Nephilim » 24 Mai 2011 10:13

(:
Det skal jeg!
Vila Nephilim
 


Re: Vilas ting

Innlegg Vila Nephilim » 30 Jun 2011 19:01

Ja. Altså, nå har jeg nettopp fått meg tegnebrett, photoshop elements 8 var inkludert da jeg også kjøpte ny PC. Det måtte jeg jo selvfølgelig teste ut!
Men jeg merker at tegningene mine blir enda dårligere med tegnebrett... men husk at jeg har aldri gjort dette før! Jeg prøvde å tegne Vila. Hun ser litt ut som et slags manga-parodi-monster :? , men jeg ble relativt fornøyd med den når dette er første tegnebrett-photoshop-tegning.

Bilde
Vila Nephilim
 


Re: Vilas ting

Innlegg Pynasta Kandarin » 30 Jun 2011 19:25

Kjempefin til første forsøk å være! Du kommer inn i det etter hvert, du er jo allerede ganske flink til å tegne.
Og nesen <3<3<3<3<3<3<3
Du kan, du burde bare ikke.
Brukerens avatar
Pynasta Kandarin
Professor Slurs yndling
 
Innlegg: 1589
Registrert: 08 Feb 2010 14:56
Bosted: Trondheim


Re: Vilas ting

Innlegg Vila Nephilim » 30 Jun 2011 21:07

Tusen takk skal du ha! :D
Vila Nephilim
 


Re: Vilas ting

Innlegg Vila Nephilim » 23 Jul 2011 10:28

Her er en tekst og et dikt jeg har skrevet i bloggen min. Håper noen liker det, og at jeg får flere lesere :D Det er min store drøm, flere lesere ^^

Den sultne følgesvenn

Maten i skapet har gått ut på dato for lenge siden, og du har en stor mugge vann på bordet foran deg. Hendene dine er foldet. Stillhet, før det rumler i magen din. Avføringsmiddelet har begynt å virke. Overdosen har fått det til å begynne før de seks timene det egentlig skulle ta. Du skynder deg på toalettet og lar tiden gå. Tre kvarter går før smertene er over. Lenger tid går. Du har det for vondt til å kunne vente. En hånd griper magesekken din. Vrir og drar. Tømmer den for mat. Til det endelig tar slutt.
Etterpå går du ut av huset, og du går. Og du går. Og du går. Og du går. Du er blitt vant til svimmelheten nå. Den tunge pusten og den høye pulsen får deg bare til å gå raskere.

Kvelden kommer, og du går inn igjen. Det er noe som stinker, og du vet at det er kroppen din som lukter vondt, for du har ikke dusjet. Du kan ikke dusje. Såpen trenger inn i huden din og den gjør deg tyngre.
Men det kan også være ånden din, for du har ikke pusset tennene på lenge heller.

Du setter på TV-en og ser på de vakre menneskene du gjerne skulle ha vært lik. Du tar deg et glass og heller vann i det. Det er romtemperert, for du kan ikke drikke isvann lenger etter at tennene har blitt så følsomme. Du er fristet til å ta et eple. Ta et eple, da vel! Ta deg et eple. Jeg lover deg at ting skal gå bra. Ta det eplet. Du tar et eple, og svelger det du tygger.
Det går en halvtime.
Eplet er spist opp.
Skal du? Du skal ikke, skal du vel?
Avføringspillene ligger på bordet. I en eske. Du åpner esken, popper ut pillene. Uten å nøle tar du alle ti pillene i munnen og svelger med vann. De har aldri smakt søtere.

Plutselig kjennes det som om noen veldig sterke hender griper deg i armer og bein, og de vrir. Men du kan ikke skrike. Du biter i en pute i stedet for tungen din. Krampene gjør så vondt at du kunne ha bitt den av. Det varer en stund, og du tenker at aldri. Aldri, aldri, aldri skulle du ha gjort dette. Likevel. Så stopper du ikke. Du gir deg ikke.
Du vet du er svak. Du eier ikke viljestyrke. Du skulle ikke ha spist det eplet. Du skulle ha latt det være. Det er bra du tok pillene, ellers hadde du blitt enda feitere og det er et symbol på svakhet. Ingen elsker den svake. Ingen er glad i den som ikke gjør nok.
Du går på badet. Speilet er teipet for, med gaffateip. Så du skal slippe å se deg i speilet. Så jeg skal slippe å se det stygge trynet ditt.
Du grer ikke håret, for du blir alltid så redd når det sitter igjen hår i børsten din.

Det er på tide å veie seg.
Du veier nå fem kilo mindre enn sist, som var på mandag. Du vet ikke hvilken dag det er i dag, men det er iallfall ikke mandag lenger. Et svakt smil brer seg om munnen din og du sukker fornøyd.
Dette er hva du kjemper for.
Du gjør meg stolt.

"Takk, Ana."

Du legger deg i fosterstilling i sengen din for å unngå mer kramper. Tårene renner, men det er ikke tårer av lykke. For nå har pillene begynt å virke igjen. Du har kramper i magen, og du vet at du ikke skal få sove i natt. Et dypt sukk, så går du ut av sengen igjen og tilbake på toalettet.
Dette er hva du må gjøre.
Du kan ikke gå tilbake.
Du kan ikke gi deg.
Og det gjør du ikke heller.
Ana er her for deg. Hun er der for å hjelpe deg med å bli perfekt.
Si det!

"Ana er her for å hjelpe meg. Hun er her for å hjelpe meg med å bli perfekt."

Mum's gone bonkers

Screaming over letters, listening to birds
She hasn't gotten any better, her mind's like swords
Always, always crying, never letting go
Pills, alcohol or both, who can ever know?

So sad and filled with crazy, she sips her tea alone
She has even gotten lazy, she never picks up the phone
I think she's gotten mad as a hatter thin as a dime
Her eyes are wet and brimming, as she continues to say "I'm fine"

Mummy, mummy dearest, please be here with me
Have you gotten crazy, why can't you hear my plea?
I can see you getting closer, approaching the funny farm
I want my mum to love me, I will have no more harm

She's completely bonkers, it's easier said than done
Will she ever conquer the one she has becomed?
Mum's gone bonkers, when can she be free?
Mum's gone bonkers, not like you and me
Vila Nephilim
 



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 4 gjester

cron