Fantasystorythingie

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Fantasystorythingie

Innlegg Nelly D. Elanta » 06 Mar 2011 01:04

Ja. Jeg skriver historie for tiden. Og en ting jeg lurer på er om den er bra. Så jeg vil gjerne at du sier hva du synes så langt. Gi meg gjerne tips om hvordan jeg kan forbedre meg også. Hih. Ja. Takk. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal dele dele historien inne enda. Så akkurat nå deler jeg den inn i deler etter hvert som jeg legger ut historien. Uansett, jeg er usikker på om jeg skal ha mellomrom mellom hvert avsnitt, eller bare gjøre som en bok, og hoppe ned en linje. Når jeg skriver i word hopper jeg bare ned en linje, men det er kanskje lettere for dere å lese når jeg lager mellomrom? : )


Første del.

"De er på vei hitover," hvisket Dean. Han var den eldste av oss. Jeg reiste meg opp fra senga, hvor jeg lå på med hodet vendt mot taket. Det var ikke ofte noen kom hit. Det var tross alt ikke et barn under ti år her, og de fleste vil vel helst ha små, uskyldige spebarn, når de først skal adoptere.

Jeg listet meg bort til vinduet for å se om Dean virkelig snakket sant. Han kunne være en ordentlig spøkefugl en gang iblant. Jeg kunne ikke huske sist noen hadde kommet hit. Det må ha vært måneder siden. Men der var de, på vei mot hoveddøra. Personen som gikk først var ikledd en svart frakk som flagret stille i vinden bak ham. Han hadde blikket høyt hevet, som om han stirret på noe jeg ikke kunne se. Så alvorlig og seriøs så han ut at det virket nesten som om han forventet å se noen bli myrdet bak et av gardinforhengene hvert sekund.

Han andre så nokså ung ut der han trasket høylydt etter den middelaldrende mannen med hendene godt plantet i jakkelommene. Han hadde lua trukket så langt ned over ansiktet at om man så hadde sett ham på kloss hold ville man ikke kunne se øynene hans. Det så ikke ut som om han hadde blitt med hit frivillig etter holdningen hans å dømme.
"Du tror vel ikke-" begynte Dean, men jeg hadde allerede avbrutt ham ved å riste febrilskt på hodet før han rakk å fullføre setningen. De var ikke kommet hit for å adoptere noen. Det måtte være en annen grunn for hvorfor de var kommet akkurat hit.

Tanken på at enda en kanskje måtte forlate dette stedet var nesten uutholdelig. Sist noen hadde kommet hit hadde de tatt med seg vår kjære, lille Emely. Hun med de søte, blonde krøllene i nakken og alltid et stort smil om munnen. Hun hadde ikke vært mer enn fem år den gangen. Det var nå gått to år siden hun forlot dette stedet, og det var ikke det at jeg ikke ville at hun skulle ha det bra, men jeg ville ikke miste kontakten med henne, heller. Jeg så tross alt på henne som en yngre søster. Tenk om folkene som adopterte henne utga seg for å være snille og omtenksomme, men egentlig var voldelige alkoholikere. Bare tanken får tårer til å forme seg i øyekroken.

Jeg blunket et par ganger, før jeg lot blikket gli over de ukjente mennene nok en gang. De så ikke akkurat ut som typen som vil adoptere en tenåring, for å si det slik. Bare de ikke tok med seg Dean. Jeg er sikker på at han og den yngste av mennene hadde kommet godt overens etter å ha blitt litt bedre kjent. Nei, de får ikke lov til å ta Dean med seg. Eller noen av de andre. I hvert fall ikke uten meg.
"Yesterday is history, tomorrow is a mystery, today is a gift, and that's why they call it the present."
Tumblr: http://lookingstupid.tumblr.com/
Brukerens avatar
Nelly D. Elanta
Prefekt
 
Innlegg: 185
Registrert: 28 Jun 2009 18:40


Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 5 gjester

cron