Mineee ting - Oppdatert: kåseriii

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Re: Martie sine ting, lizzmlizzm

Innlegg Martie A. Wothington » 23 Jan 2011 16:03

Nei har jeg jo sagt, det er meg. c: Du har spurt om det før, mwahhah. Og du trodde det fordi du har lik genser, raaaait? 8]
Martie A. Wothington
Stønne Stinas spøkeobjekt
 
Innlegg: 1729
Registrert: 09 Jan 2009 22:08
Bosted: I ei trapp som går ner te en kjellar.


Re: Martie sine ting, lizzmlizzm

Innlegg Esmeralda Asimka » 24 Jan 2011 12:11

Martie A. Wothington skrev:Nei har jeg jo sagt, det er meg. c: Du har spurt om det før, mwahhah. Og du trodde det fordi du har lik genser, raaaait? 8]

Åja x3
Ja, også ligner du
Brukerens avatar
Esmeralda Asimka
Wiltersens Wærste
 
Innlegg: 975
Registrert: 14 Des 2008 14:06


Re: Mineee ting.

Innlegg Martie A. Wothington » 07 Mar 2011 01:22

Uhm, jeg har sett deg på bilder ogsånn, jeg syntes ikke vi ligner. o.o

~~~~~~bølgeting

UANSETT så har jeg begynt å ta bilder. Eller, det har jeg gjort ganske lenge nå, og lenge har jeg hatt lyst på kommentarer på bildene fra folk som har peiling på det. Jeg vil ikke legge bildene mine ut på facebook, for da mister jeg visstnok rettighetene på dem. SÅHEHEH her kommer noen av dem med mine tapre forsøk på "kjul" navngivning under:

Bilde
Betina sine sko (Jeg hater når folk tenker at "HEHEHEH så lenge jei har kånvørs med i bildet blir de kult ;D;D;D", så jeg må bare si at det ikke er _min hensikt med bildet, ehehehhe. Hensikten/poenget/youknow er at det er noen svarte og hvite sko, og fargefull bakgrunn. Yeah.)

Bilde
Det snør

Bilde
God natt - eller god morgen

Bilde
I september

Bilde
Min katt den har fir' poter

Bilde
Tolvte september

Bilde
Victoria

Bilde
Vilde - to (har et annet bilde av Vilde som heter "Vilde", eheh)

Bilde
Å gå tur på veien

"Tolvte september", "Min katt den har fir' poter" og "I september" er de jeg er mest fornøyd med. C: Jeg har egentlig ikke noe spesifikk jeg vil ha kommentarer på på bildene, bortsett fra at jeg lurer på om jeg skal dempe billyset på "Å gå tur på veien" eller ikke. Så, skal jeg dempe eller ikke? c:
Plasseringene av navnet mitt på bildene har jeg valgt ut fra hva jeg syntes ikke forstyrra så mye på bildene, hhehe.
Sist endret av Martie A. Wothington den 28 Mar 2011 12:28, endret 1 gang
Martie A. Wothington
Stønne Stinas spøkeobjekt
 
Innlegg: 1729
Registrert: 09 Jan 2009 22:08
Bosted: I ei trapp som går ner te en kjellar.


Re: Mineee ting.

Innlegg Marth Akamatsu » 07 Mar 2011 01:55

Det var en del fine bilder der ^^ Likte lyset på de septemberbildene, og de mørkere bildene. Fokuset på kattebildet var veldig fint også, syns jeg. En ting som kan forbedres, er at på det Vildebildet var det litt synd med den telefonledningen i bakgrunnen. Hvis du klarer redigere bort i alle fall det meste av den, tror jeg bildet blir mye finere. (:
Brukerens avatar
Marth Akamatsu
Professor
 
Innlegg: 6890
Registrert: 26 Des 2008 00:10


Re: Mineee ting.

Innlegg Martie A. Wothington » 07 Mar 2011 21:46

Takktakktakk for respons, hehehh. C: Jeg har lurt på hva som gjorde at jeg var like fornøyd med Vilde-bildet som med de andre, og nå ser jeg at det er ledningen, ja. Men mener du da at jeg skal ta bort ledningen som har himmelen bak på begge sidene av stolpen eller bare den ene der ledningen synes så godt?
Martie A. Wothington
Stønne Stinas spøkeobjekt
 
Innlegg: 1729
Registrert: 09 Jan 2009 22:08
Bosted: I ei trapp som går ner te en kjellar.


Re: Mineee ting.

Innlegg Martie A. Wothington » 28 Mar 2011 13:01

Snille gamle damer

Det er mange måter å være snill på. En av måtene er å hjelpe andre, enten når de ber om det eller når de ser ut som om de trenger det. Du kan for eksempel hjelpe (og motta hjelp fra) en kamerat under en prøve på skolen. Dette blir også kalt samarbeid. Du kan hjelpe naboene dine slik at de ikke forsover seg ved å sette på en liten skive med Sum 41 eller et annet koselig band som av og til bruker utestemme i sangene sine, og skru opp til et passelig volum. Du kan også hjelpe noen du mener at trenger å slanke seg til å komme i gang ved å ta maten fra dem og spise den selv. Hvis du ser noen som kunne trenge en dusj, kan du spare dem for å sløse bort fritida på det, og heller bare kaste en vannballong med vann og såpe på dem. Og hvis du en solfull lørdagsmorgen ser at naboene dine ikke er ute og nyter godværet, kan du starte plenklippinga åtte slik at du hjelper dem med å få utnytte dagen.

Å donere ting er også en måte å være snill på. Du kan for eksempel gi bort blod, klær, en nyre, penger, armer, ben.. Ja, du kan gi bort mye som gir deg god selvfølelse etterpå, og som får deg til å føle deg snill.

Noen av de aller mest givende her på kloden, er de gamle damene som hver formiddag sitter på en benk i parken og kaster små brødbiter til duene. De bare gir og gir til de stakkars duene som ellers måtte spist halvferdige hamburgerer fra søppeldunken utenfor MacDonalds. Det er få som er så givende som disse damene som redder de stakkars duene fra deres forferdelige sjebne.

Men hva kan vi som bare er gamle eller som bare er damer eller som er ingen av delene gjøre for å klare å være i samme snillhetsliga som de snille gamle damene? Det er vanskelig å tenke seg frem til hva vi kan gjøre, men heldigvis har jeg funnet frem en løsning for oss ikke-fullt-så-dødelige som ønsker å bli snille! Vi kan, hold dere fast mine damer og herrer, kaste brødbiter til de snille gamle damene! Det er jo helt genialt! For hvordan skal damene kunne fortsette å kaste brød til duene hvis de ikke får noe brød selv? Hvis vi begynner å kaste brød til de snille gamle, slipper de å måtte spise noen av brødbitene de har tenkt å kaste til duene, som er den mest sannsynlige grunnen til at de har klart å holde seg i live. Da får damene mer energi til å kaste mer brød, duene får mer mat, og vi blir snille. Det er rett og slett en vinn-vinn-vinn-situasjon!

Men etterhvert vil dessverre ulempene begynne å komme. Det første stedet vi merker det, er i armen. Vi begynner å bli slitne i armene av å bare kaste og kaste, og hver dag når vi kommer hjem kjenner vi gangsperret gripe tak. Det andre stedet vi kjenner det, er i beina. De blir slitne av å bare stå helt i ro hver dag, og det kjennes ut som om de holder på å knekke for hvert skritt som blir tatt etter dagens brødkasting. Det tredje og siste stedet vi merker det, er i lommeboka. Til tross for at butikkene innfører en «Hvert tiende brød er gratis»-kampanje når de ser hvor mye som går unna i brødkastingen, vil lommeboka allikevel skrike etter påfyll.

Da blir det til at de snille gamle damene ikke er så snille allikevel. Etter all matinga, blir duene riktig feite, så pass feite at de ikke lenger klarer å fly. I tillegg blir vi som mater damene stive og støle, og økonomien vår blir dårlig. Da er det heller ikke så snilt av oss å mate damene heller, ettersom det ødelegger snillheten til de gamle og er delgrunn i at duene blir feite og økonomien og kroppen vår blir dårlig.

Når alt kommer til stykker viser det seg at all brødkastinga er bortkastet, vi ender bare opp med feite duer, eks-snille gamle damer, støle kropper og utslitte lommebøker. Derfor vil jeg fraråde alle som en å mate snille gamle damer som sitter i parken og kaster brødbiter. Er ikke det snilt av meg vel?
________________________________________________________________________________________

Jeg vil gjerne høre om forbedring av ordformulering, om det egentlig er morsomt og selvsagt om hvordan selve innholdet er. Eheheh. 8D
Sist endret av Martie A. Wothington den 14 Apr 2011 23:26, endret 3 ganger.
Martie A. Wothington
Stønne Stinas spøkeobjekt
 
Innlegg: 1729
Registrert: 09 Jan 2009 22:08
Bosted: I ei trapp som går ner te en kjellar.


Re: Mineee ting.

Innlegg Moe Alice Rainfall » 28 Mar 2011 16:18

den var søt xD Satt og smilte for meg selv mens jeg leste ((:
(du får lov og kalle meg Mari)
Brukerens avatar
Moe Alice Rainfall
Psykoblokkhåndterer
 
Innlegg: 2310
Registrert: 08 Mai 2010 13:39


Re: Mineee ting.

Innlegg Martie A. Wothington » 30 Mai 2011 20:54

^Ihihi, takktakk. 8D

Task 3B - Focus on walking

Silly walks

Watching people walk is one of the most exciting things you can do. I don’t understand why people bother to buy play stations and x-boxes to entertain themselves when they can just go to the nearest café where they know lots of people pass by the window, find a good seat near it, stare out at the people passing and study how they walk. It’s quite entertaining, especially if you see two of a kind.

One of the most common ways of walking is the stick-walk. As the name says, the ones who are stick-walking look like sticks when they do it. Their back is straighten up, their arms are as glued to each side of the body and their legs are moving so stiffly that they’re probably planted under a desk at the office eight hours a day. Often the men and women who stick-walks are wearing stiff suits and over-polished shoes, carrying an executive briefcase made of leather in the one hand, a cell phone in the other and wearing a facial expression as stiff as the suit.

Another common way of walking is the recently-dropped-half-filled-bag-of-rice-walk. You know how a recently dropped half-filled bag of rice looks like, right? It’s completely fallen together and it just lies there, looking like a pudding or something. Well, that’s how the recently-dropped-half-filled-bag-of-rice-walkers look like, also called the RDHFBR-walkers. When they’ve put their feet back on the ground, their posture is so laid back that they look like a recently dropped half-filled bag of rice. Often the RDHFBR-walkers are men wearing stinky sweat suits, with an untidy beard still having rests of today’s and yesterday’s cereal stick on the chin, and with a filthy, greasy and uncombed hair. It’s the same about the female RDHFBR-walkers, just without the beard-part.

A teen version of this type of walking also exists, but it’s a little more hygienic. The teen RDHFBR-walkers are often wearing sweat pants, where the male teen RDHFBR-walkers are wearing them so low you can almost see their knees. The female teen version are also wearing the sweat pants low, not as low as the boys, but low enough so you can just see the upper part of their G-string. Both the male and the female teen RDHFBR-walkers have over-styled hair which’s almost as hard as stone because of the exaggerated use of hairspray and wax. Their faces are often orange because of the foundation they’re using, but some are decent enough to use solarium instead, so their bodies are completely orange, not just the face.

There are also the hook-walkers. These are mostly old men and old women who have a back so crocket that they look like hooks. But there are also young hook-walkers. The young hook-walkers are often very tall, but want to be smaller, so they curve their back. A typical facial expression for the older hook-walkers is a toothless grin which makes the eyes disappear in between the wrinkles, but some of the older don’t, and scowl ugly at the younger ones instead. The younger hook-walkers don’t have a typical facial expression, but their arms are quite characteristic by its monkey-like look where the fingers almost reach the knees.

Unfortunately it’s not everybody outside the café-window who are walking as exciting as the stick-, the RDHFBR and the hook-walkers. There are lots of people who are just lifting the foot up, moving it in the direction the person’s going to take and putting it down without anything exciting between. Some are trying to walk a little exciting by sweeping their feet down the street, but the only thing that’s exciting about that is that the feet don’t need to be lifted, and that’s not very exciting now is it? The arms, the back, the posture… even the facial expression looks completely normal. But there is an answer! I think the government should be inspired by Monty Python’s Flying Circus, and make a new ministry; the Ministry of Silly Walks. In that way we can help each other making new and keeping the traditional silly walks so the poor ones who sits at the café staring out the window can be entertained.
_____________

VAR DET MORSOMT? Klarer ikke bestemme meg om jeg synes det eller ikke. DD:
Martie A. Wothington
Stønne Stinas spøkeobjekt
 
Innlegg: 1729
Registrert: 09 Jan 2009 22:08
Bosted: I ei trapp som går ner te en kjellar.


Re: Mineee ting.

Innlegg Moe Alice Rainfall » 31 Mai 2011 10:54

.. det gjør ikke jeg heller ._. jeg trakk på smile båndet, og vil hvertfal aklle den underholdende C:
du skriver utrolig bra engelsk, og stuff, foresten xD og du er flink til og beskrive ting og sånt.

Altså, det jeg vil frem til er at det er en bra tekst xD
(du får lov og kalle meg Mari)
Brukerens avatar
Moe Alice Rainfall
Psykoblokkhåndterer
 
Innlegg: 2310
Registrert: 08 Mai 2010 13:39


Re: Mineee ting.

Innlegg Martie A. Wothington » 01 Des 2011 16:11

... Jeg suger til å sjekke responstråden min, seriøst. Du svarte meg i mai, og jeg så det ikke før nå. FLINK AGNES nei.
Menmenmen tusentakketakk for respons, setter veldig pris på det. 8D Sannheten er at jeg ikke skriver sååå bra engelsk, det er Clue som gav meg de mest avanserte ordene. heheheh.

Okai, vi hadde i oppgave å skrive kåseri i norsken, så det gjorde jeg. Kåseri in my <3. Uten ironi. Jeg skal legge det ut her, så får du/dere si hva du/dere mener, m'kay? Jeg har lyst til å melde meg på UKM med kåseri, men jeg har ikke fått kåseriet tilbake, ogsåogså vil jeg gjerne ha respons på det sånn at jeg vet sånn cirka hvor jeg ligger innen kåseriskriving. Here we go.

Nestekjærligheten blant naboer

Jeg har hatt mange naboer opp gjennom årene. De første jeg husker er gamle herr Fransen i første etasje, og damen med kattematboksene i fjerde. Etterhvert begynte alle av en eller annen grunn å flytte fra leilighetskomplekset der jeg bor. Det kom nye naboer selvsagt, da leilighetene i nabolaget er blant de billigste i byen, men det er bare det at ingen bor her mer enn et år, toppen to. Av de som bodde her da jeg først flyttet hit, er det faktisk bare jeg som er igjen.

Nå vet jeg hva du tenker. Du tenker som så at det må være min feil at så mange flytter fra boligblokken. Hvilken annen grunn kunne det være som fikk alle naboene mine til å flytte herfra? Jeg kan forsikre deg om at der tar du gruelig feil. Jeg er, om jeg får si det selv, alle naboers drøm. Det hadde ihvertfall jeg syntes om jeg hadde hatt meg selv som nabo. Ta for eksempel hvis enkefruen som bodde i andre etasje en stund, Magnhild eller Julie eller hva hun nå het, kom på døren og spurte om hun kunne låne en kopp med sukker av meg. Barnebarnene hennes skulle komme på besøk, sa hun, så da ville hun gjerne ha noe godt å by på. Jeg tror hun var ganske så tøvete på sine gamle dager hun der Maren. Hvem med vettet i behold ville finne på å gi en gjeng med unger en kopp med rent sukker som «noe godt å by på»? Derfor sa jeg alltid «nei, du får ikke låne en kopp med sukker fra meg» så høflig som jeg kunne og ga henne det jeg selv mener er et ganske elskverdig smil, før jeg lukket døra og gikk inn i stuen igjen.

Andre eksempel på hvilken god nabo jeg er, kan være at når jeg skal klippe leilighetenes felles gressplen, en oppgave jeg som vaktmester ofte må utføre i løpet av sommermånedene, passer jeg alltid på å gjøre det litt tidlig. I halv åtte-tiden en lørdags- eller søndagsmorgen er etter min mening den beste tiden å starte. De stakkars naboene mine må ikke sløse bort hele dagen på å sove, så jeg hjelper dem litt på vei med å få seg opp. Selvsagt har jeg blitt møtt med skjellsord og hyttende knyttnever hver gang jeg klipper plenen, men jeg vet at de bare er litt morgengretne og at de egentlig setter stor pris på tjenesten min. Det hadde definitivt jeg gjort om jeg hadde vært dem.

Som vaktmester er det min plikt å være til hjelp når naboene mine har problemer i leilighetene sine. Om vasken er lekk, om doen er tett, om det ikke lenger er varmt vann i dusjen, eller om vinduskarmen var så råtten at vinduet har falt ut. Uansett hva det er, kommer naboene til meg og spør om jeg kan fikse opp i ditten og datten for dem. Jeg er en mann som mener at den eneste måten å lære seg å stå på egne ben på, er å rett og slett ordne opp i problemene sine på egenhånd. Så hver gang en av naboene kommer på døren og ber meg om å hjelpe dem, sier jeg alltid til dem at jeg setter pris på tilliten de har til meg som hjelpsom nabo, men at de vet like godt som meg at den eneste måten å bli skikkelig selvstendig på, er å hamle opp med sine egne problem. Dermed lukker jeg døra, og går inn i stua igjen. Flere av naboene mine har riktignok klaget og sytet over dette, men jeg vet at om et år eller to kommer de til å takke meg for å ha hjulpet dem med å bli selvstendige.

Ettersom boligblokken jeg bor i er blant de billigste i byen, er det en god del studenter som bor her. For ikke så lenge siden, et år eller to, bodde det et ungt par i etasjen over. Tett og ofte hadde de studentsammenkomster der de hadde musikken på et meget høyt volum. Kassettspilleren var så høylytt at jeg faktisk kunne kjenne denne såkalte «musikken» dunke i leiligheten min. Vel vel, det er vel bare en ny funksjon med dagens kassetter, selv om jeg har ingen anelse hva det kan være i kassettene som får vegger og tak i bevegelse. Dette med dunkingen syntes jeg at var svært irriterende, ettersom det var et tydelig bevis på at ungdommen nå til dags virkelig ikke har vett på ordentlig musikk. En av disse kveldene da ungdommenes musikk dunket som verst, kom jeg på en idé. Jeg bestemte meg for å lære dem en liten lekse, en lekse som ville lære dem hva skikkelig musikk er. Jeg fant frem den bærbare kassettspilleren min niesen min hadde kjøpt til meg, puttet på et par batterier og satte inn en kassett med Lasse Stefanz. Deretter gikk jeg opp til leiligheten der sammenkomsten foregikk. Jeg gikk inn i kottet i gangen utenfor, klatret opp på en stol og teipet spilleren fast i taket over døren med gaffateip. Jeg skrudde den på, skrudde opp volumet og gikk ut fra kottet igjen med døren på gløtt slik at musikken kom ut i gangen. Selvsagt hørte ikke studentene musikken min over deres egen «musikk», men det var ikke så viktig akkurat da. Så bar det ned til sikringsskapet til leilighetene jeg som vaktmester har full tilgang på. Der inne skrudde jeg av all strømtilførselen tilhørende boligblokken. Vel vitende om at konsekvensene av dette ville innhente meg ganske så kjapt, skrudde jeg på lommelykten jeg hadde i lommen, og gikk opp til leiligheten min igjen. Ikke lenge etter kom det flere sinte stemmer og banket på døren min, men jeg var trygg der inne med døren låst og høreapparatet mitt ute, så stemmene ble til en jevn summing.

Den dag i dag regner jeg med at de fleste av de tidligere naboene mine hører på bra musikk, altså danseband, at de tar hånd om sine egne problemer, at de våkner tidlig for å utnytte dagen og at de ikke fôrer barnebarna sine med rent sukker. Hvem kan de takke for dette? Jo, ingen andre enn meg og meg alene. Nå må du ikke tro at jeg er helt høy på pæra av den grunn. Jeg er bare en vanlig vaktmester, noe eldre enn gjennomsnittsalderen i blokken, som er mer enn villig til å hjelpe en nabo i nød.
Martie A. Wothington
Stønne Stinas spøkeobjekt
 
Innlegg: 1729
Registrert: 09 Jan 2009 22:08
Bosted: I ei trapp som går ner te en kjellar.



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester

cron