Maiken's foto og skriblerier. OPPDATERT SKRIVETING

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Re: Maiken's dingsetings.

Innlegg Maiken Mackoy » 03 Apr 2009 16:05

Takk takk ^^
Øhm, som sakt pc'n min gikk til hell, så jeg har liksom ikke alle de gamle redigeringene mine her, men thoe.
Jeg har noen RL dårlige redigeringen, de fleste kunn med skrift men men.

Bilde
Jeg får virkelig ikke til transparent tingen,når jeg lagrer det i photobucket, blir bakgrunnen bare hvit.
Redigert: Klippet dama ut av et annet bilde, på svart bagrunn og skrift.

Shammiboy:
Bilde
Redigert skrift, øyne og "grønnskjær" i håret.

Mats Buller:
Bilde
Redigert: kjærligheten litt mer rosa, håret, lua(?) og de dottene på lua.

RL bilder. FRITIDS[H]:

Bilde
Bløtebursdagskaka til Josefine [ Pandora Johson]

Bilde
Meg, bursdagen til Josefine, Banner til bloggen.'

Bilde
nok en banner til bloggen, jeg kjedet meg, som sakt prøvde jeg meg på en transparent, men den funka ikke >.<

Bilde
Oldemorssjokoladekake!<3 også fra bursdagen til josefine.



BILDENE ER STORE, MEN JEG ER FOR LAT TIL Å FIKSE DEM!

Edit: Jeg vurdere kanskje å ta opp lille louise igjen.
- Maiken Mackoy, Lucas Buller, Mats Buller. (Anine Dorthea Evangelyn & Marìka Gossi Pleug)
Brukerens avatar
Maiken Mackoy
Skytsverge
 
Innlegg: 413
Registrert: 14 Des 2008 13:38


Re: Maiken's dingsetings.

Innlegg Maiken Mackoy » 08 Apr 2009 18:15

*dobbeltposte siden ingen kommenterer*

Bilde Jeg er SÅ fornøyd. <3

Men jeg får fader ikke til den forbanna transparangen >.<
- Maiken Mackoy, Lucas Buller, Mats Buller. (Anine Dorthea Evangelyn & Marìka Gossi Pleug)
Brukerens avatar
Maiken Mackoy
Skytsverge
 
Innlegg: 413
Registrert: 14 Des 2008 13:38


Re: Maiken's dingsetings.

Innlegg Maiken Mackoy » 01 Jun 2009 15:33

Okei, dette er historen jeg skrev i norsken, grunnet at jeg vippet. Jeg fikk 5'r på den. Og tenkte jeg skulle legge den inn her, og få respons-håpehåpe-. Jeg fjerner evnt. skrive feil. HÅPERJEG. for hun hadde ikke tid til å rette det siste avsnittet xD Temaet var kjønnsroller, vi har hatt så mye av det i det siste, hvor det endte godt. Og ettersom jeg har vært litt oppi det selv, blir ting kanskje litt bedre skildret en normalt. SÅ DET KAN VÆRE LITT MORBILT (ikke veit jeg hvordan det skrives.) Altså litt.. blodig? beskrevet. Ikke helt sensurert, okei ? xD Jeg er forferdelig til å forklare.

okei, here we go;

" Fanget

Det brune lange håret hennes hang ned på knærne hennes. Hun satt inntrykt, langt inne i en krok. Hun følte jeg skitten, brukt og elendig. Frykten overmannet henne, hun kjente hvordan den rev i henne. Blikket hennes faklet forsiktig om i rommet. Redd for hva hun ville se, men for nygjerrig til å la være. Det mørke rommet omsluttet henne, hun kunne så vidt sjeldne noe borte i kroken. Hun var redd for hva det kunne være. Hvem det kunne være. Hun ville forsvinne. Hun la hodet sitt forsiktig på kanten av de blå knærne som var godt trukket inn til kroppen. De merkede armene hun hadde rundt dem, var ømme og såre. Hun ville drømme seg vekk, forsvinne, men tankene holdt henne fast i denne verden hun hadde lært å hade med et slik hat som ei kan beskrives. Hun var fast i en verden som hadde vist seg fra sin verste side. Hun ville aldri komme seg ut. Sakte men sikkert fikk søvnen tak om henne, og hun falt i en dyp drøm, fylt av mareritt og virkelighet. Aldri kom hun til å slippe unna dette faktumet.

hun visste ikke hvem hun skulle gå til. Hun var gift nå, og å gå til moren sin ville hun ikke. Hun skjemmes bare av tanken. Moren hadde vært så stolt når hun gikk ned alteret, til mannen som viste seg å ikke være slik han utga seg for. Ja, for det var hans skyld. Han fikk henne til å sitte i det lille trange rommet hver kveld, og å ønske seg vekk. Være såret, men ikke kunne gråte en tåre i frykt for at han ville se den. Han så hennes minste tanke, hver følelse. Han leste henne som en åpen bok. Til og med når hun ikke en gang visste det selv ennå. Han måtte være synsk slik som han kunne forutse hvordan hun følte seg, få minutter før. Han fikk henne alltid til å føle seg mindreverdig. Hun hatet han mer enn noe annet på jorden. Aldri ville hun elske den mannen igjen, men hans sterke smil og sleipe holdning fikk henne til å ombestemme seg hver morgen. Han hadde ett alt for godt tak på henne. og han var ikke villig til å slippe.

Hun giftet seg i en alder av 18. Og innen hun fylte 19 hadde de fått sitt første barn. Hun hadde virkelig vært lykkelig. Alle kunne se det. Det var den gangen, og slik var det ikke lenger. Han nektet henne alt. Hun fikk ikke ha kontakt med noen andre enn sin mor, som ennå var så fornøyd med at den lille datteren hennes hadde giftet seg, til å bry seg om hvordan hun hadde det i ekteskapet. Hun ville ikke høre når dattera sendte henne skjulte bønner, eller hint. "Ekteskap er hellig, og skillsmisse er uaktuelt." Var morens hovedpunkt helt siden de fortalte at de var forlovet. Derfor kunne hun ikke forlate han heller. Faren hennes hadde forlatt moren hennes for flere år siden, så det var ennå viktigere for moren da.

Den brunhårede jenta, nå i en alder av 21 hadde ingen av vennene sine lenger. Han hadde forbud henne det. Ingen kontakt. Han hadde egentlig aldri sagt det, men de blikkene hun fikk hver gang hun snakket om en av dem, eller så fort det var snakk om å gå ut av huset, var dødelig. Hun følte seg ukomfortabel med å ha kontakt med dem, etter det.Og hun klarte det ikke. Så mye greier det ble så fort hun fikk en melding, eller ble ringt av noen andre enn han. Hun skulle ikke ha kontakt med noen andre enn han, mannen i hennes liv.

Hver kveld ble det verre, lengre og lengre tid tilbrakte hun i det lille mørke rommet under trappen. Det eneste stedet i huset hvor han ikke kunne plage henne, eller han hadde ikke gjort det foreløbig. Det eneste stedet i huset hvor hun ikke ble miss brukt av han, fysiks, psykisk, og seksuelt. Hun trakk nok en gang de blå magre bena sine inn til den alt for tynne kroppen sin, og la de merkede armene forsiktig rundt. Hun sukket tungt og la hodet forsiktig på knærne. Følelsen av å bli brukt var uutholdelig.

Hun tok bena ennå tettere til seg. Aldri hadde hun følt seg så skitten som nå. Hun så seg om i rommet og til son forfjamselse var det en liten ting i hjørnet, som reflekterte lyset som kom fra underkanten av døren. Hun krabbet bort og så på det. Dens firkantede omriss og spisse kant gjorde henne sikker. Den var ikke glans full, bladet var matt. Hun tok barberbladet i hånden og stirret lenge på det. Tankene suste om i hodet hennes. Hun var så fristet, bare et litet kutt. Hun orket ikke holde følelsene inne i seg selv lenger, de måtte ut og om hun ikke klarte å gjøre det via følelser måtte hun få det til på en annen måte. Hun satt bladet ned mot den blå flekkete huden, trykte det litt ned og skrapte det litt oppover armen sin. Hun følte seg utrolig lettet. Hun var i himmelen, endelig hadde ikke han kontroll lenger, dette var ikke hans bestemmelse. Han bestemte ikke at hun skulle ha denne smerten, denne var opp til henne. Denne gangen bestemte hun. Hun sukket høyt og gjemte det skarpe bladet. Han sov nok nå, han gjorde alltid det når han var ferdig med henne.

Hun hadde sluttet å gjøre motstand, hun forsto at det nyttet ikke lenger. Hun måtte bare holde han interessert, så det ikke gikk over barnet hennes. Hun måtte beskytte ungen, og lot han gjøre hva han ville med henne. Hun lar han holde på som han vil, som han føler, som han nyter. Hun føler seg skitten, men viser det ikke. Hun vil ikke at han skal tro han har en svak kone. Hun var ikke svak, hun var sterk. Hun var overbevist. Hun stirret på det avskylige annsiktet til mannen hun hatet. Før hun krøp under dynen for igjen måtte forenes med den personen hun avskydde mest i denne verden. Han som en gang viste seg fra en falsk side. Han som hun er forent med, gjennom et løfte til gud. Han er ikke en kjærlig familiefar lenger.

Dagene ble lenger, vanskeligere å holde ut. Hun sliter nå, verre enn noen gang. Han har blitt verre. Han løfter aldri en finger for å hjelpe til, aldri et vennelig smil å se, når hun serverer han maten. Hun vet at han egentlig ikke bryr seg om henne. Hun kunne ikke betydd mindre for han. Ikke i dette øyeblikket. Det er de få, hvor han viser at hun er alt i livet hans, hun verdsetter. Det er dem hun elsker, setter pris på og forguder. Han hever stemmen, hun kryper litt sammen. Hun er redd, redd for hva han skal klage på denne gangen, redd for hvilken straff han vil sette henne til, om det er noe galt med eggene, eller baconet er stekt for mye, eller pannekakene er for kalde. Han er aldri fornøyd med frokosten. Selv må hun nøye seg med tørt brød og svett gulost. Han ristet lett på hode, og sa at han bare hadde fått noe i halsen. Hun sukket lavt og lettet for seg selv, og putter i seg skiven mens magen gauler etter mat. Hun var sulten, hun skulle ikke tro hun hadde spist på flere dager.

På kvelden havnet hun der igjen, under trappen. Bena var presset godt innunder kroppen hennes, hun satt med barberbladet i hånden igjen. Hun stirret på det, lenge. Før hun tok den opp til underarmen, og skar ett lite snitt ved pulsåren. Hun kjente seg lettet, det var så godt å føle at dette var noe hun selv kontrollerte, han kunne ikke få henne til å gjøre det, eller hindre henne. Hun var endelig fri. Blodet fra håndleddet hennes sildret nedover hånden mens hun sakte følte seg kjølig, og sliten. Hun var stille, satt og smilte for seg selv. Hun var glad, endelig var det slutt. Hun følte seg ikke lenger fanget. Hun skulle bli fri. "

Jeg vil gjærne ha respons, pl0x.
- Maiken Mackoy, Lucas Buller, Mats Buller. (Anine Dorthea Evangelyn & Marìka Gossi Pleug)
Brukerens avatar
Maiken Mackoy
Skytsverge
 
Innlegg: 413
Registrert: 14 Des 2008 13:38


Re: Maiken's dingsetings.

Innlegg Ajattara K » 01 Jun 2009 20:47

Hjerteskjærende, Maiken. Nydelig, dog, til tross for skrivefeil. ^^
Now he prowls the badlands. An outlaw hunting outlaws. A bounty hunter.
A renegade.
Ajattara K
Husnisse
 
Innlegg: 118
Registrert: 16 Jan 2009 01:10


Re: Maiken's dingsetings.

Innlegg Maiken Mackoy » 04 Okt 2009 13:02

Jeg elsker å ta bilder, men jeg har glemt å oppdatere denne tråden ^^''' Disse bildene er uredigert, fordi jeg ikke har redigeringsprogram. NIKON D60 FTW<3333

Bilde
En vekt, lol.
Bilde
En kompis.
Bilde
Regnbuee n__n
Bilde
LEGO <3
Bilde
Joachim <:
Bilde
Vann <:
Bilde
Kristine :3
Bilde
Ula, et sted ved der jeg bor <:

-OPPDATERER MER SENERE I THINK
- Maiken Mackoy, Lucas Buller, Mats Buller. (Anine Dorthea Evangelyn & Marìka Gossi Pleug)
Brukerens avatar
Maiken Mackoy
Skytsverge
 
Innlegg: 413
Registrert: 14 Des 2008 13:38


Re: Maiken's foto og skriblerier. OPPDATERT FOTO

Innlegg Ashley Yates » 05 Okt 2009 14:59

Gosh, Maiken<3
Nydelige bilder<3
Likte spess det siste, og det av den fossen(?) ^_^

Legoen og badevekta var kewle ;")
Ashley Yates
 


Re: Maiken's foto og skriblerier. OPPDATERT FOTO

Innlegg Maiken Mackoy » 18 Okt 2009 18:43

Bilde
Bilde
Bilde
- Maiken Mackoy, Lucas Buller, Mats Buller. (Anine Dorthea Evangelyn & Marìka Gossi Pleug)
Brukerens avatar
Maiken Mackoy
Skytsverge
 
Innlegg: 413
Registrert: 14 Des 2008 13:38


Re: Maiken's foto og skriblerier. OPPDATERT FOTO

Innlegg Ashley Yates » 24 Okt 2009 18:18

Nå ble jeg tørst.. Så bildet av den der fossen/bekken i forrige posten din xD

Whut? Hva skjer med bildene?
Ashley Yates
 


Re: Maiken's foto og skriblerier. OPPDATERT FOTO

Innlegg Maiken Mackoy » 28 Nov 2009 21:36

Oh lord. What's up med de bildene'a? e__e
Jaja, fikser det senere. først; SKRIVINGER EHHEE. Disse ligger på skrivebua også.

Stemmer..

Jeg er lei av å høre at jeg ikke passer inn. Jeg er lei av å høre at jeg aldri er bra nok. Jeg er lei av at du skal bestemme alt. Du eier meg ikke, men fremdeligs er jeg din. Du har ingenting du skulle sakt, men fremdeligs bestemmer du alt. Jeg hater deg, jeg kjemper mot deg, men fremdeligs bøye jeg meg etter alt du sier. Jeg må følge ditt minste vink. Jeg hater deg, jeg vil ikke at du skal ha kontroll, det er det siste jeg vil, men fremdeligs klarer jeg ikke gjøre annet enn å lystre. På hvert eneste ord du sier.

"Sult deg", sier du, og jeg slutter å spise. "Du er ikke tynn nok, du må mer ned! Ingen vil ha en feit ku! Ingen vil vel ha deg slik du ser ut nå", og jeg tror deg. Jeg stoler blindt på deg, selv om jeg vet du bare vill meg vondt. Etterhvert kommer tvilen. Har du rett? Er jeg virkelig ikke verdt noe, om jeg ikke går ned i vekt? Plutselig er alt jeg hører gjennklang av stemmen din, jeg blir besatt. Jeg må ned i vekt, alt ordner seg så fort jeg kommer ned i vekt. Så fort jeg blir tynn nok.

Jeg vil ikke mer, jeg vil ut. Jeg går i skapene, på jakt. Jeg vet ikke hva jeg jakter på, jeg har aldri visst det. Jeg bare må ha noe, noe å spise. Jeg stapper i meg. Alt jeg kommer over som er spiselig. Alt som kan tygges. Jeg trykker det i meg. Faen så godt det var. Jeg gnir krem over ansiktet mitt. Stuper med hodet først ned i kaken. Spiser tørr spagetti, gamle kjekks, magen hyler etter mat. Sukker går ned på høykant, nugatti boksen blir tom. Så kommer sorgen, skammen, angeren. Jeg skulle aldri gjort det. Jeg hører stemmen din igjen, hvisker meg i øret. Hvor patetisk jeg er. Hvor feit jeg er. Hvordan jeg aldri vil bli lykkelig. Hvordan ingen noensinne vil ha meg. Jeg hyler, kjefter på deg, slår deg, til jeg finner ut at det ikke er noen der. Jeg har aldri vært så redd før. Hvor kommer stemmen fra?

Jeg løper mot doen, kvalmen er uimotstålig, angeren er jævlig og skyldfølsen tar overhånd. Alt kommer opp igjen. Jeg setter meg ved doen og puster lettet ut mens tårene klamrer seg på. Magen ser ut til å bli mindre, men tanken om hva jeg gjorde er der ennå. Stemmen hyler meg i øret. Jeg holder for ørene og hyler tilbake. "Slutt! Slutt nå! Hold munn!", du slutter ikke, du begynner å le. Jeg spørr hvem du er. Jeg spørr hva du vil. Du svarer med en hes stemme.
"Jeg er AnaMia, og jeg er her for å gjøre deg tynn."

Ikke noe bombe hva jeg ble inspirert av? Jeg er sikker på at annenhver person in the world atm har spiseforstyrrelser.

Frykten for første gang

Du tok hånden min, jeg nølte.
Måten blikket ditt så på meg, jeg ante ikke hva du ville.
"Stol på meg", sa du. Jeg var usikker, men nikket.

Du stryk meg over hånden, jeg stirret ned.
De lange fingrene dine strøyk forsiktig over huden min.
Jeg glemte hva vi snakket om, jeg glemte alle ord.
Jeg ble stum, jeg fant ikke på noe bra og si.
Jeg bare sto og stirret, og stillheten ble til en pine.
Så stille, så flaut, jeg følte meg så patetisk dum.
Samtidig, som det var deilig. Jeg koste meg, selv om vi ikke sa et ord.
Bare det å være der, med deg, så nær deg.

Dete var ting jeg såvidt hadde turt å drømme om.
Jeg klarte ikke slutte å smile.
Du gikk et skritt nærmere.
Jeg kjente frykten av at jeg ikke visste hva jeg gjorde, spre seg i hele kroppen.

Jeg ville mest løpe, løpe langt vekk. Jeg var så flau.
Jeg ville ikke gjøre noe feil, jeg ville at alt skulle være rett,
jeg ville ikke gjøre noe som ville være ubehagelig for deg.
Du visste min frykt, og dro meg nærmere
strøyk meg over kinnet og hvisket stille
"Det vil gå bra", før våre lepper endelig ble sammenslått før første gang i mitt liv.

Jeg vet ikke hvor fornøyd jeg er med den, eh. Jeg leste en tekst og bare, bang.

selvfølgelig

Selvfølgelig savner jeg ting,
selvfølgelig bryr jeg meg ennå om deg.
Vi var venner en gang, om du i det hele tatt gidder og huske.
Det er da en selvfølge,
at jeg fremdeligs er glad i deg,
når du var en så stor del av meg?

Selvfølgelig savner jeg ting,
Selvfølgelig savner jeg deg.
Du var en gang det beste som hadde skjedd meg
Det eneste som holdt meg oppe
Selvfølgelig er jeg fremdeligs
Glad i deg

Selvfølgelig savner jeg ting,
savner den gangen du savnet meg.
savner alle minnene, alt håpet jeg fikk
Jeg savner kveldene, filmene, timene, dagene
Jeg savner smilet du fikk av min annkomst
Og blikket i dine øyne når jeg dro

Selvfølgelig savner jeg ting,
Jeg savner å være din eneste.
Din beste, din alt. Bare din.
Jeg vet det aldri vil skje, jeg vet det
Men hvordan kan jeg nøye meg med
at vi ikke en gang lenger er venner?

1.

Mitt dikt

Så nå står jeg her
plassen ved siden av meg
der du en gang sto
er tom
jeg har ikke erstattet deg
for du var uerstattelig

Så nå står jeg her
plassen ved siden av meg
er blitt kald
minnet om hvem som en gang sto der
er hvisket ut med tidens sand
men savnet er der ennå

Så nå står jeg her
plassen ved siden av meg
har det ikke stått noen ved siden din bortgang
ensomheten er drepende
sakte men sikkert
er jeg døende

Så nå står jeg her
plassen ved siden av meg
har ingen vært i nærheten av på årevis
men,
jeg står ennå her
her på ditt hvile sted.


De to siste er dikt jeg har skrevet, jeg vet jeg suger til å skrive dikt, men jeg skal ha dem til et skole prosjekt, så konstruktiv kritikk anyone? Og helst ikke på skrivefeilene mine, fordi de vet jeg jeg har e___e
- Maiken Mackoy, Lucas Buller, Mats Buller. (Anine Dorthea Evangelyn & Marìka Gossi Pleug)
Brukerens avatar
Maiken Mackoy
Skytsverge
 
Innlegg: 413
Registrert: 14 Des 2008 13:38


Re: Maiken's foto og skriblerier. OPPDATERT SKRIVETING

Innlegg Maiken Mackoy » 01 Feb 2010 18:47

Jeg elsket deg.

Det er lenge siden, men lukten av deg finnes fremdeligs i sengetøyet mitt, ennå det er vasket utallige ganger. Det er sjeldent, men jeg finner megselv rope navnet ditt, sene kvelder jeg er alene. Sengen min virker så stor, nå som du ikke lenger ligger der. Jeg savner din varme, din lukt, ditt smil. Du var den vakreste jeg har sett, du er det ennå.

Jeg savner din hånd i min. Dine øyne på meg, våre lepper, sammen. Jeg savner hvordan pusten ble dratt ut av lungene mine, og hvordan jeg pleide å elske dette. Hvor ensom jeg var uten deg, men hvor lykkelig du gjorde meg. Jeg savner lange netter, jeg savner latteren din. Og den lille grimases du lagde når du smilte. Alt ved deg, skrek perfeksjon. Alt ved deg, var alt jeg ville ha. Og du var min.

Det er noen måneder siden. Og uten deg er jeg ensom, uten deg er jeg forlatt. Jeg får ikke puste, brystet gjør vondt. Jeg elsket deg, men jeg klarer fremdeligs ikke leve uten deg. Jeg har så mye jeg vil si deg, jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte.

Det går ikke en dag uten at du er i mitt hode. Og ikke en natt uten deg i mine drømmer. Ingen time uten at jeg ønsker du var her, og ikke et minutt jeg skulle ønske du holdt min hånd. Det går ikke et sekund uten at jeg ønsker jeg var på dine tanker, også.

Jeg skulle starte et nytt år, uten deg. Jeg skulle legge deg i 2009. I dag er første gang i år jeg gråter av deg, jeg elsket deg, og det gjør ennå vondt.
Hei, kjære: jeg savner å se på deg sove. At ditt ansikt er det siste jeg ser før jeg sovner, og det første jeg ser når jeg våkner. Og ikke bare i drømmene mine. Jeg skulle ønske jeg kunne sove uten å drømme om deg.
Jeg elsker deg, alltid.
- Maiken Mackoy, Lucas Buller, Mats Buller. (Anine Dorthea Evangelyn & Marìka Gossi Pleug)
Brukerens avatar
Maiken Mackoy
Skytsverge
 
Innlegg: 413
Registrert: 14 Des 2008 13:38



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Bing [Bot] og 28 gjester

cron