Rollespillerne (og andre lengre historier)

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Rollespillerne (og andre lengre historier)

Innlegg Twiggy Watcliff » 18 Des 2008 15:56

Nå har jeg skrevet om første avsnitt. Den ble litt bedre.

Kapittel 1:
En fyr jeg traff på jentedoen

Alt begynte den dagen morgenen min gikk til helvete fra jeg stod opp, helt frem til jeg etter en time med trengsel fikk gått på do. Fem minutter ut i sløydtimen, hadde jeg allerede skåret meg opp tre ganger på den venstre hånden med den grove fila, tommelfingerneglen min var kvestet, og jeg hadde så grusomme og uforutsigbare menssmerter at jeg kunne falle om på gulvet og grine når som helst. Dessuten var det noen jenter i C-klassen som hadde satt ut rykter om at jeg hadde rotet rundt med en fyr jeg aldri hadde sett eller hørt om, på en fest jeg ikke hadde vært på. Mary og Marlene hadde latt meg være igjen på det synkende skipet og stukket av med lettbåten, de hadde jo rykter å tenke på. Så derfor var det ingen som snakket til meg, bortsett fra Mr. Stevens, som for det meste kjeftet. Jeg forsøkte å overtale ham i å la meg gå på do i ti minutter, men han sa jeg skulle konsentrere meg om arbeidet mitt. Da disse ti minuttene hadde gått, og jeg virkelig var desperat, skrek jeg at jeg visste at han var sersjant i hæren for et par århundrer siden, men han kunne ikke hindre en jente med mensen i å gå på do! Da ble han plutselig veldig blyg (selv om jeg hadde vært temmelig frekk), og ba meg forte meg og bruke all den tiden jeg trengte. Jeg var innom klasserommet mitt og hentet noen feminine produkter for å opprettholde min personlige hygiene, før jeg tuslet ned i kjelleren til toalettet. Jeg valgte meg et avlukke jeg visste det var vask i, skrudde den på og ordnet med det jeg måtte. Jeg begynte nesten å grine. Livet som jente var ikke noe for meg. Mens jeg vasket hendene mine, ordnet på uniformsskjørtet og trakk ned, hørte jeg noen komme inn på jentetoalettet. Det gikk meg hus forbi, - det var jo et toalett, - men da jeg låste opp døra til avlukket mitt og oppdaget at denne ”noen” lente seg inn mot veggen, pluss at ”noen” slett ikke hørte til her, ble jeg litt mistenksom. For ”noen” var nemlig en gutt iført flosshatt og rød skoleuniformsblazer, selv om skolen vår egentlig satser på grønt. Jeg hadde aldri snakket med ham før, hadde sett ham noen få ganger når han var på vei til skolebiblioteket, men jeg visste ikke hva han het. Han gikk på trinnet over meg, og skulle visstnok ha ekstremt rike foreldre. Ingen hadde sett ham uten flosshatten, hvor bremmen nå var trukket ned foran øynene og kastet skygge over nesten hele ansiktet hans. Det eneste som virkelig syntes av det, var de hvite tennene og det brede gliset. Han sparket seg ut fra veggen og dyttet hattebremmen opp fra øynene. Luggen skled ned langs den venstre siden av ansiktet hans og jeg (som den jenta jeg er) noterte meg at den var helt svart og skråklipt, slik at den akkurat dekket tinningen og øyekroken. Han gliste fortsatt mot meg, og jeg fikk lyst til å bokse til ham så de pene, hvite tannlegens gullunge-tennene ikke var der til å glises med lenger. Jeg kremtet. ”Dette er en jentedo,” sa jeg surt. ”Hva gjør du her?” Han lo en kort latter, som en fyr fra film.
”Folk bryr seg ikke lenger om dørskilt. Når det står ”ingen adgang” på en dør, er det veldig få som bare lar sjansen passere uberørt.”
”De har jo guttedo like borti gangen, så du har vel ingen spesiell grunn til å brase inn til jentene?” Han gliste, trakk sakte opp ermet på blazeren og kikket spørrende på klokken som om han forventet at den skulle begynne å snakke til ham. Så pusset han litt på urskiven med stoffet i jakken. Han nikket kort, kom med et lavt ”hm” og henvendte seg til meg igjen. Jeg strøk vekk panneluggen fra ansiktet, og la merke til at han fulgte venstrehånden min med et blikk som var… Kunne jeg si sultent? Jeg veivet fingrene forsiktig foran ham, men da klikket han helt, grep dem og stakk dem i munnen! Jeg hvinte og for sammen som en hare badet i lyset fra frontlyktene på en bil, skvatt unna og prøvde å trekke hånden til meg. Han slapp, heldigvis, og ristet på hodet så flosshatten vaiet faretruende frem og tilbake. Deretter gned han seg hardt i pannen, gliset hans var erstattet med en rødme som ville fått indianerne til å klikke av misunnelse. Jeg dynket hånden min i såpe og vasket den i en halv evighet, mens jeg desperat forsøkte å overse ham. Noe så inn i granskauen ekkelt! Gutten kremtet lavt og forsøkte å fange oppmerksomheten min igjen. ”Jeg beklager det der,” mumlet han skamfull. ”Jeg har bare ikke fått i meg noe på en stund.”
”Det er vann i vasken,” freste jeg og tørket hendene med utallige papirservietter. Han flirte dumt.
”Det er ikke vann jeg trenger, Mylady. Når vasken begynner å sprute blod, da kan du si i fra.” Jeg trodde jeg skulle spy. Hva i helvete holdt denne fyren på med? Hva snakket han om? Han lo lavt og bukket dypt. ”Vel, Mylady, mitt ærend her er å spørre deg om du kunne tenke deg å møte noen venner av meg. I friminuttet, etter sløydtimen din, vet du?” Jeg holdt på å svime av, åssen visste han at jeg hadde sløyd? Spionerte han på meg? Jeg rettet meg opp i ryggen og trampet forbi ham uten å svare, åpnet døren og dundret opp trappen mot sløydsalen. Den fyren var utrolig skummel.
Sist endret av Twiggy Watcliff den 29 Nov 2010 23:01, endret 2 ganger.
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Twiggy Watcliff » 19 Des 2008 18:16

Og for at det skal komme nytt avsnitt, skal minst tre stykker komentere. Det er litt slemt, kanskje, men jeg vil ha RESPONS.

Darius; Njaah. Få noen til å komentere, så får du se. ^_^
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Ainareiel Francesca » 19 Des 2008 19:02

JO, JEG VIL HA VAMPYRER =( ikke våg å skuffe meg nå.
Brukerens avatar
Ainareiel Francesca
Fnattbussen
 
Innlegg: 2971
Registrert: 15 Des 2008 23:25
Bosted: Under senga di.


Re: Rollespillerne

Innlegg Twiggy Watcliff » 19 Des 2008 19:12

Ainareiel Francesca skrev:JO, JEG VIL HA VAMPYRER =( ikke våg å skuffe meg nå.


Skuffe? Gidder du i det hele tatt å lese dette? O.O
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Ainareiel Francesca » 19 Des 2008 19:20

Jepp, dette gadd jeg faktisk lese. x) Vanligvis bare ser jeg på noe og sier "neeeeeeei orker ikke" fordi det er så mye, men dette leste jeg. ^___^
Brukerens avatar
Ainareiel Francesca
Fnattbussen
 
Innlegg: 2971
Registrert: 15 Des 2008 23:25
Bosted: Under senga di.


Re: Rollespillerne

Innlegg Twiggy Watcliff » 19 Des 2008 19:33

Ainareiel Francesca skrev:Jepp, dette gadd jeg faktisk lese. x) Vanligvis bare ser jeg på noe og sier "neeeeeeei orker ikke" fordi det er så mye, men dette leste jeg. ^___^


Jeg har andre avsnitt klart, det må bare kommenteres av en person til.
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Elisabeth Pleasure » 19 Des 2008 19:39

Mermermermer. ^^
Jeg befaler deg å skrive mer .__.
oblivion is inevitable
Brukerens avatar
Elisabeth Pleasure
Tanketank
 
Innlegg: 510
Registrert: 14 Des 2008 19:03
Bosted: Sandnes


Re: Rollespillerne

Innlegg Twiggy Watcliff » 19 Des 2008 23:48

Noen huket tak i meg da jeg toget ut av sløydsalen, og jeg fikk sjokk da jeg kjente igjen flosshattgutten. Jeg prøvde å rive meg løs fra ham, men han holdt hardt rundt håndleddet mitt med et bredt glis. ”Følg meg, Mylady.” Han trakk meg fort gjennom gangene, dro meg opp trappen, mot klasserommene til de to siste klassetrinnene! Der kunne jeg ikke være. Herregud, nei ikke der! Jeg prøvde å bremse, men han rykket litt i meg så jeg snublet fremover. ”Du vil ikke bli skuffet,” sa han plutselig, fortsatt med det store gliset om munnen. Jeg lot være å prøve å holde igjen, ettersom han var ekstremt mye sterkere enn meg. Han åpnet døren til et rom jeg ikke hadde registrert hvis det ikke var det jeg skulle inn i, men det var det visst. Han dyttet meg foran seg inn i rommet og ropte ”Ta-da!” Jeg glodde på de fire rare folkene som omga meg. Den eneste jenta i tillegg til meg, hadde et langt, svart skjørt, svart skjorte og tupert, bustete brunt hår. Den ene gutten var kledd i grått, han hadde mørkeblonde lokker og gnistrende øyne i en skummel farge. Den siste av dem hadde rødt hår, og var kledd i vanlig skoleuniform, i tillegg til en liten, grønn hatt som minnet meg om Robin Hood. Han smilte, og det fikk de store fregnene hans til å trekke seg sammen og bli til lysebrune streker. En annen av dem hadde farget håret mørkeblått, hadde mørkeblå øyne og så på meg med et delvis interessert smil. Han lot blikket gli over til flosshattulf. ”Så, dette er jenta det snakkes om på skolen for tiden? Vi har lenge manglet en succubu i gruppa, nå har du løst problemet vårt, Jack.” Fyren med det blå håret smilte til meg, men selv skjønte jeg ikke noe. ”Hva?” Jeg er sikker på at jeg så ut som en amøbe der jeg stod, for jenta med de svarte klærne lo mørkt. Flosshattgutten, eller Jack som han visstnok het, stod fortsatt med et selvtilfreds flir, mens jeg stod hjelpesløs og ikke skjønte en dritt. Fyren med den marineblå sveisen lente seg over bordplaten og støttet hodet med den ene hånden. ”Mitt navn er Adrian Self. Jeg er snart seksten år gammel, og jeg bør vel nevne at jeg er en vanndemon.” Jeg tror jeg måpte. Så åpnet den svartkledde jenta munnen og introduserte seg.
”Mitt navn er Janowice Robins. Jeg er heks,” sa hun med mørk, slepende stemme. Hun hadde mørk leppestift, var svartsminket rundt øynene, og jeg må innrømme at hvis jeg hadde trodd på hekser, ville jeg skjønt at hun var en. Men hekser fantes jo ikke! Fyren med de grå klærne og de gnistrende øynene introduserte seg som Warwick Riechert, gruppas varulv. Gutten med alt det grønne, smilte bredt og vennlig til meg. ”Jeg heter Thaddius, Thaddius Green, Og jeg er Leprechaun!” Så var det Jack sin tur. Han kremtet, vippet av flosshatten og bukket dypt og elegant, fortsatt med et bredt glis og et glimt i øyet. ”Mitt navn er Jack Everlith, jeg er noen få uker yngre enn Adrian, og jeg er vampyr.” Jeg stirret på dem etter tur. Hallo, hvor sprøtt var ikke dette? Så snøftet jeg av sarkasme. Disse folka var beint fram gærne. Vampyr? Demon? Varulv? Og hva hadde de kalt meg? ”Dere er gærne,” sa jeg.
”Mulig det,” gliste Adrian Self. Han lot hånden gli gjennom det blå håret og lente seg tilbake i stolen sin. ”Vi gjør bare livet morsommere. Det er ikke akkurat morsomt å være de rikeste på skolen. Livene våre er temmelig ensformige, faktisk. Så derfor har vi laget vår egen lille verden, og vi akter å ha deg med i den, selv om familieøkonomien din mest sannsynlig ikke er på lik linje med vår. Unnskyld meg, det er ikke frekt ment.” Jeg gapte, men tok meg i det og la armene i kors over brystet. Da begynte hele den freaky gjengen og le, og han som hadde kalt seg Thaddius, sa: ”Kunne vi funnet en bedre succubu? Hun har jo tatt rollen allerede!” Jeg snøftet igjen, fornærmet denne gangen, og snudde meg for å gå, men nyssgjerrigheten gnagde i meg. Jeg snudde på hælen og trampet tilbake, dundret håndflatene ned i bordet og glefset til Adrian Self. ”Hva er en succubu?” Han gliste tilfreds og lente seg over bordet mot meg. Vi var omtrent fem centimeter fra hverandre, og det var ubehagelig, men hvis det var stirrekonkurranse han ville ha, skulle jeg gi ham det. Han studerte det irriterte ansiktsuttrykket mitt en stund, før han lente seg tilbake igjen og nikket til Jack, som stod bak meg. Jack la armen sin rundt skuldrene mine og strøk meg kjærlig ned over begge armene. Det ville vært romantisk i en annen situasjon, (og hvis jeg hadde kjent fyren!) men akkurat da var det bare irriterende. ”En succubu er et kvinnelig, magisk vesen med evnen til å forføre hvilken som helst mann. De ser alltid unge og vakre, og er, som du er…” Han nølte i noen få sekunder, før han fortsatte. ”…Hva skal jeg si? Barmfagre.” Da klikket det for meg. Jeg snudde meg sakte, løftet hånden, klapset til ham med et smell, og det ble helt, HELT stille i rommet. Jack tok seg til det venstre kinnet, hvor et rødt håndmerke hadde begynt å spre seg allerede. Så begynte han å le. Jeg skal innrømme at jeg var dødsforvirret. Jeg hadde nettopp dratt til ham, og nå stod han der og brølte av latter, som om jeg hadde fortalt en syk vits? Kanskje jeg ikke hadde slått hardt nok, men det hadde jeg ikke tid til å bry meg med nå, for de andre fire hadde begynt å le også. Jeg trampet ut gjennom døren og smelte den igjen. Latteren deres var nesten like høy i gangen, så jeg orket ikke prøve å lytte til hva de sa. Jeg trampet ned alle trappene, fant klasserommet mitt og gikk for å ha time. Med røde, sinte roser i kinnene, fullførte jeg matteprøven min, og jeg har ofte hatt lyst til å gi Jack Everlith et smellkyss for den sterke femmeren og kommentaren fra læreren: ”Dette gikk jo utrolig alge-bra!”
Livet er som en eske konfekt, som Forest Gump sier. Ikke fordi du ikke vet hva du får, men fordi 80 % av det smaker dritt.
Brukerens avatar
Twiggy Watcliff
Heksebrygg
 
Innlegg: 2828
Registrert: 14 Des 2008 22:57


Re: Rollespillerne

Innlegg Isabel Hunter » 20 Des 2008 00:30

Fantastisk, Twigz. ^^
Jeg vil ha mer. xD
Jeg tror faktisk denne historien var bedre bygd opp enn Pandora, altså.
Tørre mattevitser er så GØY!!!! :D
Bilde Bilde
Brukerens avatar
Isabel Hunter
Galtvortskolens beste medlem
 
Innlegg: 5648
Registrert: 15 Des 2008 17:46
Bosted: Kingston upon Thames, London, United Kingdom.


Re: Rollespillerne

Innlegg Ainareiel Francesca » 20 Des 2008 01:48

Jeg leste dette avsnittet også. Jeg vil ha mer. : D
Brukerens avatar
Ainareiel Francesca
Fnattbussen
 
Innlegg: 2971
Registrert: 15 Des 2008 23:25
Bosted: Under senga di.



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 2 gjester

cron