Rollespillerne (og andre lengre historier)

[Maiken Mackoy]

*sikle etter meer* Meer meer .

[Olivia Knopp]

Tre kommentarer? Hallo? SKRIV :3

[Twiggy Watcliff]

Det var matpause, og jeg satt for meg selv i kantinen med en ekkelt utseende kjøttpudding-tallerken min foran meg. Jeg forlangte da ikke et gourmetmåltid, men de kunne vel gjøre LITT mer ut av det! Jeg sukket og skulle til å spidde puddingen med gaffelen da noen dumpet ned ved siden av meg. Det var en svartkledd skikkelse med brunt, bustete hår, og jeg gjenkjente henne som ”heksa” Janowice Robins. Hun smilte litt medfølende til meg, og jeg var sikker på at det var på grunn av den ulekre puddingen. ”De bruker ikke være sånn,” sa hun med den mørke stemmen sin. ”De har sine dager.” Jeg pirket i puddingen med et furtent uttrykk i ansiktet.
”De var frekke,” glefset jeg, men Janowice la over til et annet samtaleemne.
”Hvorfor påstår folk at du rotet på den festen?” Jeg kikket stjålent bort på henne og trakk på skuldrene. Jeg visste jo ikke hva det handlet om, hvorfor Izzy Saggins og Dora Dalmond angrep meg med bitchingen sin, og var det noe jeg aldeles ikke visste, var det hvor festen hadde vært og hva fyren jeg hadde ”klint med” het. Jeg konsentrerte meg om den hullete kjøttpuddingen igjen, som jeg forresten ikke hadde tatt en eneste bit av. ”Tror du på dem, kanskje,” mumlet jeg sint. Janowice ristet på hodet.
”Ikke i det hele tatt, for den festen var hos fetteren min, og du var ikke der. Jeg ville kjent deg igjen.” Hun smilte oppmuntrende. ”Det som er fint med rollespillklubben, er at de ikke dømmer deg som de andre. Vi tror ikke på rykter med mindre DU kan bekrefte dem, vi driter i hva slags bakgrunn eller karakterer du har, og vi hjelper deg om det er noe galt.” Jeg så på henne, før jeg spurte hvorfor. De kjente meg ikke en gang? Hvordan visste de at jeg ikke var gjennomført drittkjerring deluxe? Heksa lo da jeg sa det, og fortalte meg at sånn sett var de flinke til å dømme personlighet etter oppførsel. ”Men jeg klappet til han fyren?”
”Selv om han klagde over at du var sterk etterpå, har han tilgitt deg. Han hadde nesten lyst til å få deg til å slå til ham, for å se om du ikke var innbilsk.”
”Innbilsk?” Jeg så rart på henne mens hånden min stakk flere hull i den allerede maltrakterte, dog uspiste puddingporsjonen. Janowice fortsatte å smile og løftet litt på seg. Hun var sikkert ikke vant til harde benker. ”Ja,” svarte hun omsider. ”Hvis du hadde begynt å oppføre deg flørtete og barnslig, ville du mest sannsynlig trodd at han gjorde det fordi han likte deg.”
”Han gjør jo ikke det. Han gjorde det kun fordi han visste jeg ville bli sur.” Hun begynte å le, og jeg skjønte ikke hva det var som var så artig.
”Det er det som er poenget, da, vet du,” sa hun til slutt. ”Du er ikke sånn som tror du er superdeilig bare noen pirker litt på deg.”
”Jeg følte meg faktisk skitten og horete da han dreiv med den der introduksjonen av… Hva det nå var han kalte meg.” Janowice sluttet og le og stirret i bordplaten. Hun fortalte meg deretter at det ikke var meningen å få meg til å føle meg billig. De likte meg visst veldig godt, sa hun. De syntes jeg hadde en interessant personlighet. At selv om jeg hadde lappet til Jack Everlith da han kommenterte frontutstyret mitt, hadde jeg greid å beholde roen når det falske ryktet ble satt ut. Jeg lot ikke til å bry meg om at folk kalte meg billig, og jeg var bestemt og selvstendig. ”Grunnen til at Adrian lagde klubben, var fordi så utrolig mange folk prøvde å snylte seg til vennskap med oss rikmannsungene for å få en bit av kaka. Når fire rike ungdommer starter en klubb, trenger vi ikke snylte av hverandre, fordi vi er jo rike fra før av. Ikke for å skryte, så klart, men før jeg begynte å gå i heksekostyme, var jeg en av de mest populære jentene på skolen.” Jeg nikket, men så slo det meg at hun hadde sagt fire.
”Er dere ikke fem i klubben, da?” Hun så på meg, men så skjønte hun hva jeg snakket om og nikket. Det hadde seg visst slik at varulvgutten var slik som jeg, en gutt med ordinær økonomisk bakgrunn som var blitt tatt opp i rekkene fordi de syntes han var kul. Det beæret meg litt å høre om dette. Jeg var oppriktig talt utrolig smigret, men rollen min var jeg litt tvilsom til. ”Hvorfor må jeg være sånn… Succubu? Hvorfor spurte de ikke deg om å ta den rollen?” Hun begynte å le veldig høyt, så flere av folkene i kantina så rart på oss.
”Kan du se noen pupper på meg, kanskje?” Hikstet hun og pekte på brystkassen sin. Riktig nok, de var små, men de var da der, og det sa jeg til henne. Hun bare ristet på hodet. ”For å være succubu, trengs det mer enn en A-cup!” Jeg måtte le selv også. Og da hun sa at de hadde matpause nå, med et noe lekrere utvalg av matretter, nikket jeg og så ja til å bli med henne å se. ”Jeg fikk aldri med meg navnet ditt,” sa hun plutselig.
”Å,” sa jeg med et smil. ”Kall meg Will Denver, du.”
”Er ikke Will et guttenavn?” Hun blunket overrasket. Jeg sukket oppgitt og svarte så rolig jeg kunne.
”Du ville nok også brukt et guttenavn hvis foreldrene dine kalte deg Wilhelmina.” Hun ristet på hodet, og fortalte at hun syntes navnet mitt var nydelig, men jeg fikk henne til å love at hun skulle bruke Will i rollespillgruppen.

[Maiken Mackoy]

Herregud, Twiggy. Jeg er helt betatt av historien din *sikle* Jeg må ha meer x]

[Isabel Hunter]

Yep. Definitivt en fantastisk historie. Mermermer. <3

[Olivia Knopp]

Så de er ikke ekte, altså! Hmm... Spennende utvikling. I like Wolfieboy =3

[Twiggy Watcliff]

Vi kom tuslende inn i grupperommet, og i det jeg satte foten inn i rommet, brølte de fire guttene rundt bordet triumferende. Jeg holdt på å snu og gå ut igjen, men Janowice holdt meg igjen, og jeg endret straks mening da jeg så lunsjen deres. Hvis jeg ble med i denne gruppa, kunne jeg i hvertfall få skikkelig lunsj! Adrian Self begynte å klappe, reiste seg og gav Janowice et klapp på skulderen. ”Det er heksa vår, det.” Varulvgutten, Warwick, smilte vennlig til meg og pekte på en stol. Jeg satte meg i den og trakk meg litt unna bordet. Jack satt like ovenfor meg, han gliste fremdeles og klødde seg varsomt på det venstre kinnet (som var uvanlig rødt). Han demonstrerte bare, så jeg lot være å se på ham og rettet blikket mot Janowice. Hun smilte fornøyd, og vinket på meg så jeg kunne sette meg ved henne. Det gjorde jeg, ettersom hun var den eneste personen jeg likte hittil. ”Vil du ha noe å spise, MyLady?” Det var Adrian Self, og han stod like bak meg med et fat med rekesmørbrød. Jeg holdt på å kveles da jeg svelget, jeg var så utrolig sulten som det var mulig å bli. Mensen har den virkningen på meg, nemlig, men jeg ville ikke hive meg over maten i selskap av fire rikinger. ”Om herren ikke har forgiftet den, så.” Han så ut som om jeg hadde slått ham, og alle stirret på meg. Så var det noen som prøvde å kvele en latter, men det lyktes ikke, og Leprechaunen, Thaddius, begynte å le som en galning. Janowice fulgte tett på, og Warwick hikstet at Adrian skulle ha sett seg selv. Jack forsøkte å skjule et smil bak hånden, men greide ikke å holde tilbake et lattersnøft. Adrian Self stirret på meg, før han smilte. ”Nei, Herren forgifter ikke maten til skjønne kvinner…” Lenger kom han ikke, fordi jeg hadde grepet et rekesmørbrød og stappet det inn i munnen på ham. Så forsynte jeg meg med et nytt, tok en diger bit og tygget på den. Da jeg hadde svelget, smilte jeg frekt og så fornøyd på ham. ”Nei, så fint,” sa jeg. ”Men herren kan spare seg for smiger.” Han tok smørbrødet ut av munnen og lo. ”Du går fort frem, Wilhelmina. Jeg trodde ikke vi var på det stadiet at vi kunne mate hverandre, men der tok jeg visst feil.” Jeg sluttet øyeblikkelig å tygge og gav blaffen i at jeg hadde munnen full av reker. ”Åthen veth du hfa jeg hethed?” (Direkte oversatt fra matsk: ”Åssen vet du hva jeg heter?”) Jeg kjente rødmen bre seg fra halsen og oppover kinnene og snudde meg for å borre blikket inn i Janowice. Hadde hun sagt det til ham? Forræderiske…
”Klasselistene, kjære deg,” svarte Adrian fort, og det overrasket meg at han hadde skjønt hva jeg sa. ”Og jeg syns det er et absolutt nydelig navn.” Jeg snøftet sarkastisk, men kjente tårene presse på. Jeg ville ikke at de skulle kalle meg Wilhelmina, virkelig, aldeles ikke! Da reiste Jack seg med et smil, lente seg over bordet og klappet meg på skulderen. ”Vi skal ikke kalle deg det om du ikke vil. Finn på et nytt navn?” Jeg ristet på hodet og mumlet at jeg bare kalte meg Will, og det var det jeg ble hetende. Eller, diverse former for Will, rettere sagt. Jack holdt seg til Will, men Adrian, som jeg fant ut at var veldig jentegæren, kalte meg Willie, eller Willain, eller andre pussige etterlikninger. Janowice holdt seg også til Will, Thaddius likte Walley, og Warwick kalte meg etter hvert William. Alt var bedre en Wilhelmina. Jeg kom veldig godt over ens med Warwick. Han var temmelig stille av seg, men når han først åpnet munnen, traff den humoristiske sansen hans meg som ei kule. Han var utrolig morsom! Janowice var, som jeg allerede hadde funnet ut, utrolig grei, og Thaddius var utrolig blid nesten hele tiden. Den eneste gangen jeg ikke så ham smile de tre kvarterene vi hadde sammen, var da rekesmørbrødet bestemte seg for å gå i oppløsning, og å ta en hvil i fanget hans. Da bannet han, men begynte å le igjen like etterpå. Jack var ganske morsom, egentlig. Han var veldig flink til å spille kort også, men jeg slo ham i poker! Da ble han så fornærmet at han kommenterte min stilling som succubu, og fikk et dask i bakhodet av Adrian, så flosshaten fløy over bordet. ”En hver mann trenger en succubu de kan se på,” sa han til mitt forsvar, og fikk et klask i bakhodet av Janowice, som sa at jeg ikke var et sexobjekt heller. Jeg tok hatten til Jack og satte den på hodet mitt. ”Mine herrer,” sa jeg, med min aller, aller mørkeste guttestemme. ”Mitt navn er Jack Everlith, og jeg er vampyr. E-er d-det b-blod?” Jeg latet som om jeg svimte av, og alle lo bortsett fra stakkars Jack. Han var ekstremt fornærmet, så jeg kastet hatten bort til ham og unnskyldte meg. ”Det er hevn nok for i dag,” sa jeg bestemt. Han så på meg, fortsatt dødelig fornærmet.
”Du hadde bare flaks når du vant Texas hold’em,” sa han spydig, og de fire andre sukket oppgitt. Jeg la armene i kors og gliste til ham.
”Hvis vi tar en runde klespoker, tror du at du vinner da?” Han trakk på skuldrene og sa at hvis han vant da, var det ikke lysten til å se meg toppløs som hadde drevet ham til seier. Men Adrian trippet ivrig og pep at han ville være med. Det endte med at alle seks måtte ta av seg et eller annet. Jeg var slem og brukte leggvarmere, så jeg endte ikke opp naken. Adrian måtte, etter skoene og sokkene, ta av seg skjorta, men da trakk han seg. Warwick verken vant eller tapte noen gang, så han var fortsatt fullt påkledd da vi var ferdige, mens Thaddius måtte ta av seg hatten og skoene. Janowice endte opp med å ta av seg den svarte kappen sin, men det var alt. Selv tapte jeg leggvarmerne, blazeren min, skoene og sokkene, og satt i skjorte og skjørt. Jack derimot, hadde bare tapt flosshatten sin. De andre hadde trukket seg for å se på oss, og Adrian var så ivrig fan at han ikke gadd og kle på seg igjen. Jeg hadde noen elendige kort på hånden, men lot som om jeg var fornøyd. Men det var tydelig at Jack lå bedre an enn meg, og det viste seg å være helt riktig påstand. Da han deiste kortene i bordet og ropte at nå skulle jeg gjøre som Adrian og skrelle av meg skjorta, sukket jeg trist. Dette var pinlig. Jeg snudde meg vekk og kneppet sakte opp. Adrian gryntet irritert, men da jeg sakte snudde meg tilbake igjen, klappet han ivrig to ganger. Og brølte ”NEI!” da han oppdaget at jeg hadde singlet på meg under skjorta. Jack så også oppriktig skuffet ut, men Janowice og Warwick lo. Thaddius hadde nok ledd han også, men han hadde tatt dopause, og kom først da alle hadde kledd på seg igjen. Adrian var irritert resten av dagen, og da jeg kom tilbake i det siste friminuttet før skolen var ferdig, var han så demonstrativ at jeg brukte resten av dagen på å fnise hver gang jeg kom på det.

[Isabel Hunter]

SÅ GØY DE HAR DET JEG VIL OGSÅ VÆRE MED. T_____T <3
Btw, når kommer rollespillingen? xD
Eller er det det at de bare rollespiller som de tingene de "er"?
Eller rollespiller de som normale elever?
OMG CURIOUS. D:

[Maiken Mackoy]

Jeg bare elsker historien . < 3
Enig med Isabel, jeg ville hatt det sånn på skolen D=
Men jeg elsker historien Twiggs, gleder meg til meer =D<3

[Olivia Knopp]

JEG VIL ÅSSÅ VÆRE MED
Matsk xD Jeg satt og lo ganske lenge.
Men nå er jeg deprimert... Skriv mer T__T