Kami omgås sin frykt for Word

Har du noe grafikk du vil vise frem? Eller kanskje en hjemmeside? Noe du vil ha respons på? Vis det fram her!

Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Eàmané Wesenberg » 22 Des 2010 21:46

Jeg har for lengst fått tilbake skrivekløen, og har en hel masse ideer som bare MÅ ut. Problemet er at jeg er så ute av trening at jeg er redd for å fucke opp hele greia. Dessuten, så fort jeg åpner et word-dokument blir det blankt. Derfor utnytter jeg deres åpenhet for andres kreativitet, og prøver her.

Denne historien har jeg ligget og ruget på en stund. Jeg aner ikke hvor langt jeg vil komme på den, eller om den i det hele tatt vil få en struktur, men på denne måten vil jeg iallfall få ideene mine ned et sted folk kan se dem. Den har ingen tittel, arbeidstittelen er navnet på sangen som jeg bruker som en slags stemning eller soundtrack.
Setter pris på kommentarer, selv om dette mest er for min egen del xD
Sist endret av Eàmané Wesenberg den 22 Des 2010 22:59, endret 1 gang
Bilde

Hello, my name is Kami
Brukerens avatar
Eàmané Wesenberg
Trollmannsjakkmesteren
 
Innlegg: 4982
Registrert: 14 Des 2008 13:44
Bosted: Jamba


Re: Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Eàmané Wesenberg » 22 Des 2010 22:58

"Hva er navnet ditt?"
Jeg åpnet øynene mot den svarte tomheten som omga meg. Det gjorde ingen forskjell. Hadde jeg egentlig åpnet øynene i det hele tatt? Alt var mørkt, og for å være ærlig kunne jeg ikke kjenne noe slags underlag mot ryggen min. Om jeg hadde kunnet tenke så klart hadde jeg lurt på om jeg faktisk fremdeles eksisterte, men nå var det som var igjen av bevisstheten opptatt med å prøve å lokalisere kilden til stemmen som hadde snakket.
"Ikke vær redd. Hva er navnet ditt?"
Jeg prøvde å svare, prøvde å bevege leppene - hvilke lepper? For alt jeg visste hadde jeg ikke noen. Jeg kjente ikke kroppen min. Det var som om bevisstheten min lå og fløt et sted helt for seg selv. Uten kontroll over noen slags munn, tenkte jeg navnet mitt høyt og frustrert.
"Nero!"
"Det er et godt navn. Sterkt og fornuftig. Kanskje jeg skal la deg beholde det."
Alle tanker stoppet. Hva. Stemmen var mer en tanke enn en faktisk stemme, og om jeg ikke hadde vært så trøtt hadde jeg lurt på om den kom fra mitt eget hode.
"Fortell meg om deg selv, Nero."
Tankene mine bladde automatisk gjennom arkivet av minner. Det første jeg landet på var barnehjemmet jeg hadde bodd på i ti år. Det tårnet opp som en veiviser i hukommelsen min, banet vei til nye minner. Et bilde fra en utflukt vi hadde hatt nylig, til sjøen. Jeg så solen skinne gyllent på bølgene som omsluttet tre par føtter - mine, Gards og Melissas. Jeg så meg selv sitte sammen med dem på bryggekanten og bare nyte tilværelsen, mens de andre barna lekte på stranden eller nede i vannkanten.
"Fortell meg om vennene dine."
Jeg tenkte på Gard først. Av de jeg hadde kjent som hadde kommet til barnehjemmet etter meg, hadde han definitivt sett verst ut. Jeg ble fortalt at foreldrene hans pleide å banke ham opp. Blant annet. Til å begynne med hadde han holdt seg unna oss andre barna og glefset til de som prøvde å komme nær ham. Det var kanskje nettopp dette som fanget min nysgjerrighet og fikk meg til å prøve å nå gjennom til ham. Vi endte opp som bestevenner.
Melissa var en annen historie. Jeg husket ikke en gang når hun hadde dukket opp på barnehjemmet, men hun plaget meg hele tiden. Helt til jeg ble venner med Gard. Av en eller annen grunn hang hun på oss som en klegg fra den dagen av.
"Ingen ting av det du husker har hendt. Det eksisterer ikke. Glem det. "
Jeg skvatt av stemmen, som jeg nesten hadde glemt mens jeg var fortapt i tanker om... hva jeg nå hadde tenkt. Mørket rundt meg flimret som en tv uten sending, og så var det borte og jeg sov og husket ingenting.

Lyset skar meg i øynene. Jeg blunket vekk tårene og løftet den ene hånden for å skjerme dem. Det var ikke før jeg satte meg opp, slengte beina over kanten på sengen og halvveis hadde reist meg at jeg merket at jeg ikke ante hvor jeg var. I forvirringen satte jeg meg rett ned på sengen igjen. Den var pent oppredd med et gammeldags sengeteppe som i en litt mørkere nyanse matchet tapetet. Jeg befant meg i et bittelite, firkantet soveværelse.
"Jeg ser du har stått opp, Nero. Godt."
Jeg snudde meg og så en mann stå i døra, en nokså gammel, skallet mann med hvalrossbart. Han hadde på seg en slags fotsid, brun kappe som var holdt sammen med sølvspenner, støttet seg til en stokk med den ene hånden og så helhetlig ganske ærverdig ut.
"Det er på tide du kommer ned nå. Alle venter i dagligstuen. Mitt navn er Herr Yasai," sa han og besvarte mitt uuttalte spørsmål, "- og jeg er din far."
Jeg er din far. Ok. En del av meg ville stille spørsmål ved det, men jeg fikk det ikke til. Herr Yasai var min far. Det virket logisk for meg, så jeg reiste meg opp fra sengen og fulgte etter ham ned trappen.
Bilde

Hello, my name is Kami
Brukerens avatar
Eàmané Wesenberg
Trollmannsjakkmesteren
 
Innlegg: 4982
Registrert: 14 Des 2008 13:44
Bosted: Jamba


Re: Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Thomas J. Doom » 07 Jan 2011 01:03

Kjempebra innledning. Gleder meg til å lese fortsettelsen. Du er flink til å formulere deg på en måte som gjør at man vil lese videre. (høhø). Du er flink til å skrive, men det visste du nok.
for hvem har vel vår sjarm?
Brukerens avatar
Thomas J. Doom
Zonko morobutikk
 
Innlegg: 1022
Registrert: 25 Nov 2009 16:39


Re: Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Sine Metu » 07 Jan 2011 16:06

KAMI. SKRIV. NAO.
Ikke trykk her. Jeg advarte deg, altså.
Sine Metu
Rektor Humlesnurrs yndlingselev
 
Innlegg: 4804
Registrert: 16 Des 2008 19:35


Re: Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Eàmané Wesenberg » 08 Jan 2011 02:28

Hahah jeg skal prøve xD
Bilde

Hello, my name is Kami
Brukerens avatar
Eàmané Wesenberg
Trollmannsjakkmesteren
 
Innlegg: 4982
Registrert: 14 Des 2008 13:44
Bosted: Jamba


Re: Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Eàmané Wesenberg » 30 Jan 2011 15:54

Det knirket i de ellers blankpolerte og tilsynelatende godt vedlikeholdte trinnene i trappen mens vi beveget oss nedover. Trappegangen var trang, veggene var dekket med stygge malerier og speil, og da jeg så speilbildet mitt i ett av dem innså jeg at jeg var kledd i en gammeldags brun dress, en fiolettmønstret vest og et sort slips. Jeg kunne ikke huske å ha tatt det på meg. Det vanligvis bustete, hvitblonde håret mitt var gredd og dratt bakover. Jeg kunne ikke huske å ha gjort dette heller. Jeg ville spørre herr Yasai, men ryggen hans beveget seg raskt videre bort fra meg og gjorde det klart at småprating ikke var aktuelt. Jeg småløp for å holde følge.
Vi var kommet ned trappen, og en korridor med hvitmalte panelvegger strakte seg ut foran meg. Herr Yasai stanset ved en bred, perfeksjonistisk utformet dør og ventet på meg. Jeg stilte meg ved siden av ham. Rakte ham så vidt til skulderen.


Eyh, det er ingen som sier jeg MÅ legge ut lange biter eller hele kapitler. :lol:
Fortell meg hvorfor jeg suger.
Bilde

Hello, my name is Kami
Brukerens avatar
Eàmané Wesenberg
Trollmannsjakkmesteren
 
Innlegg: 4982
Registrert: 14 Des 2008 13:44
Bosted: Jamba


Re: Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Sine Metu » 30 Jan 2011 16:04

... KAMI DU MÅ LEGGE UT LANGE BITER OG KAPITLER! >:C

Errr, det var for kort. Derfor suger du.
Ikke trykk her. Jeg advarte deg, altså.
Sine Metu
Rektor Humlesnurrs yndlingselev
 
Innlegg: 4804
Registrert: 16 Des 2008 19:35


Re: Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Eàmané Wesenberg » 01 Mar 2011 19:14

En svak berøring av herr Yasais hånd var nok til at døren gled opp med et knirk. Jeg hadde forventet nok en tom gang, men tvert imot hadde vi kommet inn i en romslig stue komplett med sofagruppe, biljardbord, peis og flygel. Det satt en hel del mennesker der inne. Jeg kjente ingen av dem.
"Så, Nero. Du har endelig våknet?" En høy, tynn mann kledd i vest, slips og en rødstripet skjorte reiste seg fra pianokrakken og kom mopt meg. Han stanset rett foran meg og mønstret meg fra topp til tå.
"Nero, la meg få presentere min bror, Adrian Yasai," sa herr Yasai høytidelig. En tanke om at det var ganske merkelig at vi ble presentert for første gang når vi tydeligvis alltid hadde vært i familie streifet meg, men jeg var fremdeles døsig og orket ikke fundere. "Gleder meg," var alt jeg svarte. Det virket som det riktige å si, og herr Yasai så fornøyd ut.
"Videre har vi hans kone, Gladys," han gjorde tegn mot en spinkel, livløst utseende kvinne borte ved vinduet, "og deres barn. Anna,-" en høy pike med vakkert ansikt og overlegen holdning satte blikket i meg, "-og Wolfgang.-" En gutt på omtrent min alder, med brunt hår som var lengre enn søsterens, lå henslengt på sofaen og smilte sleskt til meg da navnet hans ble nevnt.
"Og til sist, min myndling og din forlovede, Maria. Hvor er hun?"
Det ble uro i rommet, alle reiste og snudde på seg for å se. Det var ingen annen pike der, ingen Maria. Hodet mitt, som hadde begynt å klarne litt, verket igjen. Forlovede? Hørte jeg riktig?
"Maria!" Herr Yasai så sint ut da jeg kikket opp på ham. Det var tydeligvis ikke vanlig at ting ikke gikk som han planla. Det ble dødsens stille i rommet et øyeblikk, og så gikk en dør i motsatt hjørne langsomt og knirkende opp. En liten pike, kledd i blondekjole og antagelig ikke mer enn fem år gammel, stod dødsens stille i døråpningen. En dukke hang slapt fra den ene lille hånden hennes. De bleke, lavendelblå øynene var festet stivt på herr Yasai. Han så et øyeblikk ut som han ville slå henne, men så myknet ansiktet hans.
"Maria. Hva mener du med å ikke være her i et så viktig øyeblikk?" spurte han, mildt og kommanderende på samme tid. Maria så ned, og sa ingenting. Jeg kunne ikke la være å stirre. Var dette Maria? Var jeg forlovet med en åtte år yngre jente?


Fortelle meg hvorfor jeg suger.
Bilde

Hello, my name is Kami
Brukerens avatar
Eàmané Wesenberg
Trollmannsjakkmesteren
 
Innlegg: 4982
Registrert: 14 Des 2008 13:44
Bosted: Jamba


Re: Kami omgås sin frykt for Word

Innlegg Moe Alice Rainfall » 02 Mar 2011 18:04

fortdi du skrev mopt og ikke mot :c

neida. Du suger ikke, du er sykt flink ^^ Jeg er ikke noe flink på sånn konstruktiv kritikk jeg, men flink er du hvertfal, og jeg gleder meg til og lese mer
(du får lov og kalle meg Mari)
Brukerens avatar
Moe Alice Rainfall
Psykoblokkhåndterer
 
Innlegg: 2310
Registrert: 08 Mai 2010 13:39



Gå til Respons

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 19 gjester

cron